Jeg
var en av dem som var ganske misfornøyd med 2019. På nyttårsaften skrev jeg
blant annet følgende på Facebook.com som nyttårshilsning til venner, familie og
følgere:
«For
et skikkelig møkka-år vi nå legger bak oss, et år med sykdom og sånn i
familien. Merkelig nok lever alle fortsatt og det er jeg takknemlig for! Det
har vært et år der jeg har løst et problem og glidd rett inn i neste problem.
Jeg bruker å si til mine venner, at er det et liv etter døden takker jeg pent
og pyntelig nei til tilbudet. Jeg har nok sagt det oftere i år enn andre år. Om
det er et liv etter døden? Tja, der har du et spørsmål du kan fundere på.»
20.
desember var kanskje den tøffeste dagen av mange tøffe dager i fjor og Bente
Ravlo har litt av skylden.
For
ordens skyld. Når jeg er misfornøyd med tilværelsen, er mitt liv og mine
problem småtteri sammenlignet med mennesker som virkelig sliter. Jeg har få
grunner til å klage, men jeg klager likevel. Jeg har en målsetting om alltid
forbedring og slik har jeg alltid vært.
Jeg
elsker å lage radio og er ganske flink til det. Jeg er hardt arbeidende, liker
god planlegging og håndterer overraskelser. Eller jeg trodde jeg taklet
overraskelser helt til Bente Ravlo møtte opp i Radio Nordkapps studio penere
enn jeg noen gang hadde sett henne, fredag 20. desember 2019. Jeg ble fullstendig slått ut da Honningsvåg
Turn & Idrettsforening hadde kveldssending i Radio Nordkapp, Jeg tror ikke
Fredrik Helgesen, Tone Pedersen og Vegard Sannes merket noe, men Bente merket
nok at jeg slet mer enn vanlig. Jeg turte knapt se på henne, for at jeg ikke
skulle røpe noe av det hun har hjulpet meg med i flere år. Hun var eller er
umåtelig fin i mine øyner, denne kvelden toppet hun alt. Ettersom jeg er
elendig på flørting ble alle mine uttrykk mislykket. Ja jeg har alltid
prioritert andre ting enn flørt og sånn, uten at jeg egentlig angrer på det.
Uten
Bente Ravlo ville jeg trolig vært død i dag, eller som min spillekompis Kjell
Andreassen sier; «det vet vi ikke, men det er klart at du måtte gjøre noe med
din egen livsstil». Jeg har levd ufattelig usunt i nesten tre tiår. Ernst
Larsen, utflyttet honningsvåging, sa det godt til meg en gang: «Du er for alt
som er usunt, pluss litt til». For å uttrykke det litt romslig, uten å
innbefatte ulovlige rusmidler, levde jeg nok over kanten av det en kropp tåler
over tid.
Jeg
la om livsstilen for noen år siden. Bente Ravlo hjalp til, noe vi holdt
hemmelig i lokalsamfunnet. Hun var årsaken til at jeg klarte omleggingen.
Ettersom det gikk bra, har følelsene for henne blitt sterkere. Jeg føler jeg er
skyldig henne mye mer enn jeg noen gang kan betale tilbake.
20.
desember da hun møtte opp i Radio Nordkapps lokale steikende fin var jeg ukomfortabel
og hadde lyst å si: «Fy, du er fin», men turte ikke på grunn av Fredrik, Tone
og Vegard.
Vegard
Sannes ja. Han er en tidligere godt trent fotballspiller, nå en profil i
Honningsvåg Turn & Idrettsforening. Jeg tør ikke tenke hva han mente om min
livsstil da han flyttet til Honningsvåg for del år siden, men han er en av dem
som har fulgt meg på Nordvågveien gjennom disse årene. For et par år sa han til
meg: «Fy flate, du skal være stolt av det du har gjort». Ettersom jeg tåler ros
mye dårligere enn kritikk, fleipet jeg det bort. Selvsagt er jeg stolt over at
jeg i dag lever sunt, uten at jeg angrer på alle de usunne årene.
(Denne
bloggposten ble først og fremst skrevet til alle dem som sliter med
spilleavhengighet og problematisk adferd. Du kan legge om livsstilen hvis du
virkelig vil. Dine frie valg avgjør)
Litt
frihet er aldri nok!
