Veddemål mellom Jakobsen og Hoelseth

Klaus Jakobsen og Ole T Hoelseth i Liberaleren Podcast, har veddet om FrPs oppslutning ved valg 2021. Jakobsen tror FrP får en oppslutning på 13 prosent eller mer på grunn av mye fremmedfrykt i befolkningen. Hoelseth mener FrP gjør et dårligere valg og tror på oppslutning på under 13 prosent.

Vinneren av veddemålet får alkohol av taperen.

Veddemålet ble inngått i Liberalerens rom på Clubhouse tirsdag kveld.

Nordkappmarsjen, veddemål, døden og doping

Marsjdeltakerne har i skrivende øyeblikk akkurat startet på turen fra Honningsvåg til Nordkapp-platået. En strabasiøs tur dersom deltakeren er utrent og misliker asfalt. En helt grei tur med noen mil i beina i månedene før Nordkappmarsjen.

Unge Solvik sitter hjemme og kjenner depresjonen i kroppen. Ett år med trim og målsettingen Nordkappmarsjen under seks timer. Om jeg ville klart mitt eget mål? Har ikke peiling, men jeg er i bedre form enn jeg noen gang har vært. Ja, jeg svømte som ung og spilte fotball på Turn. Jeg var dårlig i svømming og fotball, men vi trente mye. Solvik som barn ville tapt på Nordvågveien mot Solvik som voksen. Jeg har akkurat vipset over penger til en person som mente jeg ikke ville klare Nordkappmarsjen på under seks timer. Å tape veddemål stinker, men avtale er en avtale.

For noen år siden var jeg så tjukk og i dårlig form, at jeg så døden inn i øynene. Det skjedde uforklarlige ting med ei dame på cirka 71 grader nord. Hun ble min personlige trener eller min tidligere personlige trener. Jeg la om kostholdet og trimmet fem ganger i uken. Da jeg gikk Nordkappmarsjen for to år siden sammen med Aina Iversen, gråt jeg på platået. Jeg trodde aldri jeg skulle klare marsjen. I fjor var jeg skuffet fordi jeg gikk så sent. I år skulle jeg sette rekord, men skade satte stopper for rekorden. Hvordan det føles å trene ett helt år til noe og ikke kunne gjennomføre det du har trent til? Det stinker maksimalt. Det er rett og slett deprimerende! Ja nå forstår jeg landslagsutøvere som går glipp av store mesterskap, uten sammenligning forøvrig.

Ja jeg er fortsatt en tjukkas, men en tjukkas i bra form.

Ja da, skaden har jeg kontroll på. Jeg bruker en tvilsom salve, altså lovlig preparat som betegnes som doping. «Medisinen» fjerner smertene og utbedrer skaden. Jeg kommer til å ta min vanlige trimtur i dag på Nordvågveien og kommer til å klare det, men gå/jogging til Nordkapp er ikke føttene i stand til i år. Nye muligheter neste år og ja; jeg har fortsatt lyst å sette personlig rekord i Nordkappmarsjen.

God tur til Nordkapp alle sammen. Ta det pent oppover Kjeftavannsbakken!

Hvordan føler du deg når du skal sjekke om ho mor, Marita Melsbø Nilsen, passer bunaden?

Du er inne i en dårlig steam når det gjelder veddemål. Du føler bookmakerne lopper deg for penger. Da stoler du ikke på ordene fra ho mor, Marita Melsbø Nilsen. Du tar på deg skoene og jakken, og laber ned til Corner på cirka 71 grader nord for å se om din partner in crime bruker bunaden.

Skrittene ned til sentrum, i hjertet av Honningsvåg, føles som en straffesparkkonkurranse. Ett straffespark gjenstår og stillingen er 4-4. Du vet at ho mor har spist mye potetgull det siste året. Det er sjanser for at bunaden passer, men det kan også hende nasjonaldrakten har krympet det siste året. Du er ved inngangsdøren til Corner. Du hører en utrolig stemning fra lokalet, spisegjester som koser seg med det beste fra menyen og menn som drikker øl. Du svelger tungt. Trappetrinnene opp i lokalet er mange og der står hun, ho mor i bunaden. Du har akkurat tapt et veddemål som medfører at du kjøper vinen til neste vinkveld. Ettersom vi er glade i vin og mye tullprat, betyr det et par kartonger med alkoholholdig drikke fra Vinmonopolet Honningsvåg. Du har fått nok en utgift denne våren!

Det blir sikkert ett nytt veddemål om nøyaktig ett år.

Det artigste med 17. mai er for liberalisten Solvik om ho mor, Marita Melsbø Nilsen, passer bunaden

For unge Solvik som ikke har en nasjonalistisk celle i kroppen, er det artigste med 17. mai om ho mor Marita Melsbø Nilsen passer bunaden. Altså, ikke misforstå; jeg er veldig for grunnloven og mener vi bør feire den. Med de nasjonalistiske strømningene i samfunnet, feirer jeg på andre måter enn med norske flagg og hurrarop.

Det har etter hvert blitt et årlig veddemål om hun passer bunaden eller ikke. Jeg tviler og vedder nei. Egentlig håper jeg at hun vinner veddemålet, for hun ser råbra ut i bunaden.

Hva står på spill? Jo, vinkveld med et par dunker vin. Passer hun bunaden, må jeg betale vinen. Hvis hun ikke passer den, må ho mor spandere på unge Solvik. Hun har forresten spist myyyyye potetgull det siste året. 

Hvem som vinner veddemålet, ser du hos Corner fredag 17. mai. Er ho Marita på jobb i bunaden har unge Solvik tapt veddemålet og fru Melsbø Nilsen kan gjøre seg klar til vinkveld med noen dunker av produktet en del formyndere vil forby.

Om veddemålet er lovlig i Norge? Ingen kommentar!

(Arkivfoto) 

Glad for at Liverpool-supporteren måtte betale penger til Manchester United-supporteren

Når du bor på cirka 71 grader nord og det er omtrent 30 grader sørpå i mai måned, er det en smule irriterende. Våren er den verste tiden av året på Magerøya. Ikke på grunn av middels vær, men på grunn av alle meldingene sørfra og ikke minst alle medieoppslagene om sol og sommer. På denne tiden av året får vi sett den geografiske størrelsen på Norge.

Liverpool-supporteren Sten Oshaug bombarderer meg med meldinger fra det fine været. Når det gjelder nakenhet har jeg sett mister Oshaug i de fleste stillinger de siste dagene. De verste bildene er med smil og temperaturen trykket inn i fotografiene gjennom smartproduktet han bruker til å skildre livet sørpå.

Sten Oshaug som elsker Liverpool har hver sesong et veddemål med kompisen og Manchester United-supporteren Stig Erling Kristiansen som er bosatt i Honningsvåg. Veddemålet går ut på at den som heier på den favorittklubben som får dårligst ligaplassering må betale en på forhånd avtalt sum. Denne sesongen var summen fastsatt til 2 000 kroner, penger Kristiansen allerede har mottatt fra Oshaug fordi Manchester United ble bedre enn Liverpool i ligaspillet. Vanligvis heier jeg på Sten Oshaug i disse interne veddemålene, men på grunn av alle finværbildene er jeg egentlig glad for at Oshaug måtte ut med et par tusen kroner i fotballveddemål.

Jeg bruker å svare Oshaug slik Liverpool-supportere stort sett alltid svarer Manchester United-supportere: -Neste år!

Om Oshaug og Kristiansen har et nytt veddemål neste sesong? Ja, helt sikkert!

Hilsen

Jentesur skribent på cirka 71 grader nord.

Tro om de gambler i smilets land i dag?

Jeg kjenner noen Vålerenga-supportere i Thailand, smilets land. Et land der gambling er forbudt, faktisk med strenge straffer for veddemål for thaiene. Forbudet har gitt enorme rom for illegal aktivitet, det rommet noen formyndere i Norge åpner opp for med ekstra innstramninger i den norske spillpolitikken. Norske formyndere på Stortinget burde tatt en studietur til Thailand! Eller kanskje ikke med det fokuset noen av representantene har på sex.

I kveld spiller Vålerenga sesongens første eliteseriekamp. Jeg ser ikke bort ifra at flere av supporterne jeg kjenner i Thailand samler seg for øl, brennevin og fotball på TV. Innimellom skåling blir det muligens veddemål i Bath om hvem som vinner kampen og kanskje også sluttresultattipping. Vennskapelig konkurranse i forbindelse med norsk fotball, mange timers flytur unna Norge.

Vinner Vålerenga blir det en ekstra hyggelig kveld/natt i noen av barene der nordmenn møtes, med eller uten gevinst på veddemålene.

Skål gutter, ha en god kamp!

Marita skal endelig få premien for vunnet veddemål

Ho mor, Marita Melsbø Nilsen, har ventet i flere måneder på at jeg skal gjøre opp gjelden min for tapt veddemål. 17. mai veddet vi på om hun passet bunaden, en bunad hun med stolthet brukte på jobb hos Corner på nasjonaldagen.

Jeg tapte veddemålet og det blir vinkveld sammen med ho mor.

Det er en ganske hektisk hverdag. Å presse inn en vinkveld er alltid utfordrende, men nå har vi planlagt vin, tullprat og mye latter førstkommende lørdag. Sist vi drakk vin sammen, mye vin, gikk det nesten galt. Jeg kjøpte noe bacon-greier hos dattera til en altfor høy pris og flørtet med familiens unge sønn til fru Melsbø Nilsens store fortvilelse. Og ja, det går litt vin; ho mor drikker som en mann!

Det skal bli greit å bli ferdig med veddemålet, få gjort opp gjelden liksom.

Det spesielle med denne vinkvelden, er at ho mor ønsker brutterns sjokoladekake. Avtalen med bruttern er omtrent i boks, så fremst han får skinnbuksebilde i løpet av kvelden. Ettersom jeg garantert tar bilde av ho mor i skinnbukse, kan vi regne dette kravet som innfridd.

Om jeg gleder meg eller gruer meg til å avslutte veddemålet? Jeg gruer meg mest til vinkvelden, men samtidig vet jeg av erfaring at det bruker å bli sabla artig. Ho mor er veldig underholdende etter en dunk vin!

Neste år blir det ikke veddemål om bunaden, tror jeg. 

Et veddemål jeg taper

Jeg har veddet med en stortingsrepresentant, en representant som ikke har noe imot veddemål og internasjonale spilleselskap. Veddemålet vårt finnes ikke på oddsoversikten til spilleselskapene.

Vi har veddet om hvem av oss som blir først ferdig med House of cards, sesong fem, som kom på Netflix i dag. Hvis jeg blir først ferdig skal han fremme et helt spesielt dok 8-forslag. Ja, jeg lover å omtale forslaget hvis jeg vinner veddemålet. Hvis han blir først ferdig må jeg kjøpe en flaske konjakk.

Mens jeg fortsatt er på jobb, har han allerede sett de to første episodene. Rapportene på Snapchat fra de to første episodene er gode. Han har kommet godt i gang med sesongen, en sesong som består av 13 episoder.  Mye tyder på at jeg taper veddemålet, dessverre.

Da vi inngikk veddemålet trodde jeg at House of cards tradisjon tro ble sluppet på en fredag. Ukedager er dårlige dager for seriemaraton for undertegnede. Selv om tiden er ganske knapp i dag, må jeg klare å komme meg igjennom fire, fem episoder. Jeg er misunnelig, riktig på en god måte, på alle dem som akkurat nå ser House of cards.

Har du ikke sett House of cards, prøv serien på Netflix. Det er topp underholdning der kulissene er politikk, politikere og nettverk. House of cards er politisk ondskap satt i system. 

Veddemål hos frisøren

Jeg liker veddemål. De fleste av veddemålene blir satt hos internasjonale spillselskap, uten lisenser i Norge. Det er likevel gøy å vedde andre plasser, selv om innsatsen er minimal.

I dag tidlig, før solen stod opp, var jeg hos frisøren. Da Cathrine var bak ryggen min med saksa, kikket jeg henne i øynene gjennom det store speilet.

--Cathrine kjære, klarer du å bruke mer enn ti minutt på å klippe meg? Det var mitt spørsmål til hun som om få «strakser» fikk min tillatelse til å herje med håret.

Cathrine smilte der hun stod med saksa, klar til å innta unge Solviks hode.

--Nei det er umulig, Solvik, sa hun. Hun besvarte i tillegg spørsmålet med et spørsmål og det er sjelden gunstig: --Vet du hvor lite hår du har?

Jeg kikket på meg selv i speilet. Ja da; det er lett å innrømme at hårveksten har avtatt kraftig de siste årene, fra popstjernehår i gamle dager til litt mer Kåre Willoch-variant i 2017. Jeg besvarte spørsmålet med at jeg var fullt klar over at håret ikke lengre var langt, mørkt og med antydninger til krøller. Jeg mener likevel at en frisør bør bruke mer enn ti minutt.

Vi ble enige om et lite veddemål. Hvis hun brukte under ti minutt skulle jeg kjøpe henne en flaske vin. Hvis hun brukte mer tid, skulle jeg få noe hos henne. Hva det er lar vi være hemmelig. Innimellom avtalen mellom meg og frisøren blandet den skinnbuksekledde sjefen seg inn. I bakgrunnen hørte vi Ada snakke om swingdans og popstjernehår blandet sammen med latter. I nabostolen satt Marita Melsbø Nilsen og hun snakket om teater og quiz. Alle forutsetninger lå til rette for at frisøren skulle bruke mer enn ti minutt på hårklippen.

Jeg startet stoppeklokken, nedtellingen var i gang. Cathrine strøk meg forsiktig over håret eller der det skulle vært hår. Hun hentet seg en kopp kaffe, tidsbruk som burde vært til min fordel. Jeg, Ada og Marita snakket tull sammen ispedd forsiktig latter. Og ja, jeg kikket på skinnbuksa til Ada! Da stoppeklokken viste 7,15 igjen til den magiske grensen på ti minutt, tok Cathrine fatt på jobben. Derfra gikk radig egentlig. Hun brukte barbermaskinen og saksa. Jeg fikk i tillegg varmebehandling, altså det som kalles føning for kunder med hår. Da det var 20 sekund igjen, smilte frisøren sitt bredeste smil.

--Ferdig, ropte ut hun ut slik at både Ada og Marita fikk med seg at hun vant veddemålet.

Min konklusjon er at det har fordeler og ulemper med lite hår på hodet. Fordelen er utvilsomt tidsbruken, ulempen er et nytt tapt veddemål. Koselig var det uansett hos Salongén v/Ada på en helt vanlig torsdag morgen i Honningsvåg.