Skal politikerne vedta betalingsforbud for dataspill slik de vedtok betalingsforbud for gambling?

Betalingsforbudet som Stortinget har vedtatt, har vært mislykket. Det er likevel illiberal politikk som et flertall er for.

Nå blir dataspillavhengighet regnet som psykisk lidelse. Det slår Verdens helseorganisasjon fast, ifølge Tek.no.

Kim Rud Petersen, en profilert forkjemper for mer liberal spillpolitikk eller regulering av markedet og FrP-politiker, stiller følgende spørsmål på Twitter.com i forbindelse med artikkelen på Tek.no:

--Så da blir all bankoverføring i forbindelse med kjøp av dataspill etc også forbudt å gjennomføre for bankene da?

Politikerne kan ikke forby eller regulere bort alle farer. Hver enkelt av oss må ta ansvar for egne handlinger. Spill og dataspill er områdene vi kan styre selv uten politiske inngrep.

Hun heiv seg nær på knær og fridde, men det jeg husker best er nettene med gambling i hemmelige rom

Tidlig en morgen denne uken fikk jeg hilsen fra en venn i Thailand. Vi tilbrakte noen av mine ferier sammen for en del år siden. I hilsningen skrev hun: - Miss you and never forget you.

Det var en overraskende hilsning, men svært hyggelig. Jeg takket nei da hun fridde, selv om hun i stor fart heiv seg ned på knærne foran meg på det store rommet jeg bodde på i Pattaya. Hun kikket meg i øynene og spurte: - Should we get married?

Godt beruset med høy promille takket jeg nei. Ekteskap har aldri vært en målsetting for unge Solvik!

Hilsningen denne uken fikk tankene inn på feriene sammen med henne. Vi brukte mange netter i hemmelige rom der formålet var gambling med kort eller terninger. Vi spilte alltid om små penger, men øl, gambling og halvnakne damer, er en ganske hyggelig kombinasjon. Årsaken til at rommene var hemmelige, gjerne i forbindelse med go go, er at gambling er forbudt i Thailand. Selv om det er forbud mot denne aktiviteten er det et gigantisk svart marked, helt ekstremt illegalt marked for veddemål. Det bør være et tankekors for norske formyndere.

Hun jeg fikk hilsning fra har beholdt interessen for gambling. Hun kjøper to ganger i måneden lodd i det statlige lotteriet, et lotteri jeg kan sammenligne med det gamle pengelotteriet i Norge. Hun har så vidt jeg vet aldri vunnet store premier, men lotteriet gir spenning i hverdagen.

Snap, men hun glemte trusa

Bortsett fra humoren som ligger i det at hun viste mer enn tenkt i den korte videoen, var en hyggelig hilsen fra et land der det meste av gambling er forbudt. I går, eller i natt Thailandsk tid, var hun og noen andre personer samlet og gjengen spilte kort. Frivillige handlinger og bruk av egne penger, men i mange land, også Norge, regnes dette som kriminalitet.

Jeg ble kjent med den kvinnelige thailandske liberalisten da ei venninne tok jeg med på en klubb for en del år siden. For de fleste av gjestene er klubben en gogo-bar eller strippeklubb, men ettersom en masse av lettkledde damer i utgangspunktet er lite pirrende ble jeg ført inn en bakdør og til et rom der inviterte gjester spilte kort for penger. Det ble spilt for små summer, men jeg tilbrakte mange netter i rommet sammen med utvalgte menn og kvinner, øl og kort.

I går spilte gjengen kort igjen og jeg fikk en video. Hun sender stort sett hilsninger når hun er i godt humor. Gevinster gjør noe med humøret, både for liberalister i Thailand og Norge.

Til tross for risikoen om strenge reaksjoner fra politiets side, foretar menneske valg som kan medføre sanksjoner. I Thailand er det illegale markedet for gambling enormt. Regimet har skylden på grunn av en strengere forbudslinje enn den Stortinget praktiserer i Norge. De som vil ha strengere spillpolitikk i Norge bør reise til Thailand på studietur.

I skrivende stund er klokken 16 i Thailand. Jeg ser ikke bort ifra at gjengen gjør seg klar til en ny spill-natt i smilets land.

Babens første ord lørdag formiddag, og det er så sabla sexy!

Babens første ord til meg lørdag formiddag var «Brighton – Chelsea. Chelsea vinn». Ja, jeg blir k.. av å høre «vinn» på brei finnmarksdialekt. Det finnes ikke bedre måte jeg kan våkne på tidlig lørdag formiddag, på en dag full av fotballkamper. Avspark i kampen klokken 13:30 og TV 2 Sport Premium viser oppgjøret.

I dag skal vi to vinne penger!                            

Denne uken besvarte jeg noen spørsmål fra Betsson, ett av de internasjonale selskapene jeg bruker og det selskapet jeg har hatt mest kontakt med i forbindelse med redaksjonelle oppslag på Liberaleren. Betsson ønsker ny spillpolitikk i Norge, og har dokumentert gjennom rapporter at ny politikk er en fordel for landet. Formynderne er av proteksjonistiske årsaker uenige, men bruker sosialpolitiske argument mot ny spillpolitikk; selv om Norsk Tipping er svært aggressiv i det norske markedet.

Ett av spørsmålene jeg fikk fra Betsson var: «Jeg spiller for å dele en opplevelse med andre». Jeg skulle svare gjennom en skala fra svært enig til svært uenig. Jeg svarte svært enig på spørsmålet.

Jeg har ofte spilt sammen med andre, enten gjennom tippelag sammen med kompiser/samarbeidspartnere og enkeltpersoner. Opplevelsene vi deler gjennom en kupong kan ikke beskrives med ord; det kan være utrolig pirrende. Livet skal ikke bare være slit, problem og utfordringer. Vi skal også ha kos, og jeg koser meg med gambling.

Det startet egentlig med et samarbeid mellom meg og «muttern» for noen tiår siden. Jeg var en veldig ung gutt, men leverte inn tippekuponger for oss. Hun betalte og jeg fulgte tippekamper på NRK. Vi vant litt, og var én lørdag nær 300 000 kroner. Det var mye penger for en veldig ung gutt. Jeg leverer fortsatt inn tippekupong på lørdagene, riktig nok alene.

Sten Marvin Olsen, én av kompisene jeg har hatt siden jeg kom til Honningsvåg som tre-fire-åring. Vi puttet inn et par hundre kroner hver hos et internasjonalt spilleselskap for noen år siden, og skulle se hvor lenge vi kunne holde det gående. De hundrelappene varte i mange måneder, og vi tok i tillegg uttak fra selskapet.

Min personlige trener, én av dem jeg kjenner som var råere på oddsen enn meg selv. Hun satset gjerne hele spillekontoen på mange tusen kroner på sinnssyke veddemål. Jeg tenker stadig på opplevelsene med henne, ikke rart jeg ble superforelsket. Det ble aldri uttak på oss, men fyttigrisen for noen opplevelser vi hadde!

Også baben da. Jeg brukte lang tid der jeg overtalte henne for at hun skulle bli med på en oddskupong. Hun ville liksom aldri, men når de første ordene i dag er «Brighton – Chelsea. Chelsea vinn»; da har jeg vunnet, etter min mening.

Jeg gambler ikke på oddsen for at jeg skal vinne mye penger, selv om gevinster gjør alt artigere. Det at det er spennende pirrer meg. Lite er hyggeligere enn å dele opplevelsene med andre, personer du setter pris på. Spørsmålet fra Betsson var som hånd i hanske for min veddemålvirksomhet.

Gambling, alt fra radiobingo til Lotto, beriker livet. Borgerne skal ha frihet over egne penger! 

Har blitt robbet

Jeg var spent da jeg våknet i dag om jeg var sint eller om jeg har vært latterlig sløv over en lang periode. Nei, ikke sint. Jeg smilte, men med en personlig lovnad om skjerpings!

Eiendomsrettigheter er svært viktig for meg, noe som er nedtonet på denne bloggen. Gambleren handler naturlig nok om spill og veddemål. Det er lite som gjør meg sintere enn krenkelse av den private eiendomsretten, uansett om staten krenker eller om privatpersoner og bedrifter krenker rettigheter som bør være hellige. Du «kjenner» trolig ikke en mer rasjonell person enn meg, men jeg har et irrasjonelt forhold til den private eiendomsretten og slik har det alltid vært. Forhåpentligvis dør jeg også med denne holdningen om 40, 50 år.

Jeg har en sunn økonomi, selv om privatøkonomi er et privat spørsmål. Jeg lever nøktern med få faste utgifter, og jeg jobber veldig mye. Alle pengene mine kan jeg bruke på meg selv, noe jeg stort gjør foruten støtte til humanitært arbeid og noen mer eller mindre dårlige investeringer i prosjekt jeg synes er spennende.

Jeg har aldri full oversikt over trafikken på kontoene, men jeg følger med på at «større innbetalinger» kommer og at regninger blir betalt til avtalt tid. Å bruke mye tid i nettbankene er noe jeg har nedprioritert, for at jeg skal få tid til det jeg synes er artig.  

I natt skulle jeg sjekke ut hvor mye gambling har kostet meg i 2017, hvor mye penger jeg har brukt på underholdning. Ja, for meg er gambling og veddemål underholdning på lik linje med filmer og bøker. Det er i tillegg veldig spennende, moment jeg er helt avhengig av for at livet skal være komplett.

I den raske gjennomgangen oppdaget jeg betalinger på 199 kroner med jevne mellomrom, cirka én gang i uken. Jeg reagerte ikke i gjennomgangen av desember og november, men skjønte fort at summen ikke stammet fra Netflix, HBO, Dplay, Spotify og gambling. Midt på natten, sånn passe nysgjerrig, tok jeg kontakt med banken. Kunderådgiveren oppdaget det samme som meg. 199 kroner ut av kontoen ukentlig, uten at summen passet med det jeg visste jeg hadde kjøpt. Vi fant frem en lenke til «bedriften» til et nettsted jeg aldri har besøkt eller bestilt ifra. Rådet fra kunderådgiveren var at vi sperret kortet, noe som ble gjort etter noen sekund betenkningstid.

199 kroner hver uke i 2017 blir en del penger i løpet av året. Trolig går summen igjen også i 2016, uten at jeg har sjekket dette. Kunderådgiveren mente jeg burde søke banken om reklamasjon av pengene, men jeg tviler på at jeg gjør dette. Min holdning til personlig frihet medfører også en holdning om stort ansvar. Jeg burde oppdaget tyveriet for lenge siden og stoppet utbetalingene. At jeg ikke gjorde det, er latskap og dumskap. Det er noe jeg tar på min kappe!

Gambling er utgifter

Gjennomgangen av kontoen for 2017 viser at gambling, altså veddemålsunderholdning, har kostet meg cirka 10 000 kroner. Det er gjennom året mye høyere innbetaling, men det har også blitt utbetalt noen gevinster. Med tanke på alle timene jeg har latt meg underholde gjennom fotball og kasino i år, lever jeg godt med en utgiftsside på vel 10 000 kroner. Det er mye god helse i disse pengene!

Min veddemålsomsetning er i perioder pirrende høy. I nattens gjennomgang utelukket jeg med vilje innbetalingene til Norsk Tipping. Det er begrenset hvor mye arbeid jeg la i oversikten. Viktigst i natt var at jeg har stoppet tyveri av 199 kroner i uken, og jeg føler at nattens kontogjennomgang var god butikk for meg.

Med dette ønsker jeg leserne et riktig godt nytt år. Spill, spill gjerne mye i 2018, men bruk aldri mer penger enn du har råd til å tape! 

Lotto, en skatt for dumme mennesker?

Nei! Det er mitt svar på spørsmålet! Som menneske er det umulig å opptre rasjonelt til enhver tid. Noen tror på guder, altså fantasier. Noen spiser usunt, noen drikker for mye, noen bruker narkotika, noen gambler og noen har for mye sex med for mange partnere, for å nevne noen eksempel på det som kan være ikke-rasjonelle handlinger.

Menneskene er mangfoldige. Eller vi ligner på hverandre gjennom et noenlunde likt «skall», men under «skallet» er vi ulike. Det er helt umulig for folkemassen å opptre perfekt hver eneste dag, hele livet igjennom. Historien viser at slik har det alltid vært.

Joachim B. Olsen, folketingsrepresentant for Liberal Alliance i Danmark, har denne uken kalt Lotto en skatt for dumme mennesker. Han skal selvfølgelig få mene, at det å spille Lotto er dumt. For så vidt har han rett i at vinnersjansene er svært begrenset, men Joachim B. Olsen sitter ikke på fasiten på hva som er en fornuftig eller dum handling. Det må hver enkelt person få avgjøre. Det å dagdrømme om den store milliongevinsten betyr noe for mange, noe omsetningen for VikingLotto, Eurojackpot og Lotto beviser. Hvor kjedelig hadde ikke liv vært om vi hele tiden skal opptre rasjonelt? Dessuten viser historien at det er umulig. For øvrig er det ingen som har fasiten på hva som er rasjonelt for hvert enkelt menneske.

Er Lotto en skatt? Tja. Overskuddet fra spillet går til samfunnsnyttige formål, både i Norge og Danmark, men det er frivillig om borgerne skal bidra. Ingen av oss blir tvungne til å levere lottokupongen. Det er en handling med fravær av tvang! Hvorfor skriver jeg tja til om Lotto er en skatt? Å levere en lottokupong ligner litt på å kjøpe sigaretter. Eller sigaretter gir ikke drømmer om milliongevinst, men det gir penger i statskassen til politiske prioriteringer. På samme måte som Lotto er kjøp av tobakksprodukter en handling der det er fravær av tvang.

Det kan muligens være fornuftig å spare pengene istedenfor å levere lottokupongen og kjøpe tobakksprodukt. Samtidig tyder alt på at hvert menneske har ett liv. I livet bør borgerne bevilge seg selv goder, selv om det for noen kan være irrasjonelle goder. For mange av oss er usunn mat, god drikke, rusmidler, gambling og sex, en del av et godt liv. 

Joachim B. Olsen er omtrent som meg politisk. Han er politiker for Liberal Alliance, et liberalistisk parti som har hatt suksess. Selv om vi deler drømmen om en mindre stat, er vi tydeligvis uenige om fasiten for dumme handlinger.

Jeg har for øvrig levert Eurojackpot-kupong til kveldens trekning. Jeg drømmer om å vinne potten på flere hundre millioner kroner. En drøm som beriker mitt liv!