Bente Ravlo på sitt fineste, radiosending og unge Solvik fullstendig slått ut

Jeg var en av dem som var ganske misfornøyd med 2019. På nyttårsaften skrev jeg blant annet følgende på Facebook.com som nyttårshilsning til venner, familie og følgere:

«For et skikkelig møkka-år vi nå legger bak oss, et år med sykdom og sånn i familien. Merkelig nok lever alle fortsatt og det er jeg takknemlig for! Det har vært et år der jeg har løst et problem og glidd rett inn i neste problem. Jeg bruker å si til mine venner, at er det et liv etter døden takker jeg pent og pyntelig nei til tilbudet. Jeg har nok sagt det oftere i år enn andre år. Om det er et liv etter døden? Tja, der har du et spørsmål du kan fundere på.»

20. desember var kanskje den tøffeste dagen av mange tøffe dager i fjor og Bente Ravlo har litt av skylden.

For ordens skyld. Når jeg er misfornøyd med tilværelsen, er mitt liv og mine problem småtteri sammenlignet med mennesker som virkelig sliter. Jeg har få grunner til å klage, men jeg klager likevel. Jeg har en målsetting om alltid forbedring og slik har jeg alltid vært.

Jeg elsker å lage radio og er ganske flink til det. Jeg er hardt arbeidende, liker god planlegging og håndterer overraskelser. Eller jeg trodde jeg taklet overraskelser helt til Bente Ravlo møtte opp i Radio Nordkapps studio penere enn jeg noen gang hadde sett henne, fredag 20. desember 2019.  Jeg ble fullstendig slått ut da Honningsvåg Turn & Idrettsforening hadde kveldssending i Radio Nordkapp, Jeg tror ikke Fredrik Helgesen, Tone Pedersen og Vegard Sannes merket noe, men Bente merket nok at jeg slet mer enn vanlig. Jeg turte knapt se på henne, for at jeg ikke skulle røpe noe av det hun har hjulpet meg med i flere år. Hun var eller er umåtelig fin i mine øyner, denne kvelden toppet hun alt. Ettersom jeg er elendig på flørting ble alle mine uttrykk mislykket. Ja jeg har alltid prioritert andre ting enn flørt og sånn, uten at jeg egentlig angrer på det.

Uten Bente Ravlo ville jeg trolig vært død i dag, eller som min spillekompis Kjell Andreassen sier; «det vet vi ikke, men det er klart at du måtte gjøre noe med din egen livsstil». Jeg har levd ufattelig usunt i nesten tre tiår. Ernst Larsen, utflyttet honningsvåging, sa det godt til meg en gang: «Du er for alt som er usunt, pluss litt til». For å uttrykke det litt romslig, uten å innbefatte ulovlige rusmidler, levde jeg nok over kanten av det en kropp tåler over tid.

Jeg la om livsstilen for noen år siden. Bente Ravlo hjalp til, noe vi holdt hemmelig i lokalsamfunnet. Hun var årsaken til at jeg klarte omleggingen. Ettersom det gikk bra, har følelsene for henne blitt sterkere. Jeg føler jeg er skyldig henne mye mer enn jeg noen gang kan betale tilbake.

20. desember da hun møtte opp i Radio Nordkapps lokale steikende fin var jeg ukomfortabel og hadde lyst å si: «Fy, du er fin», men turte ikke på grunn av Fredrik, Tone og Vegard.

Vegard Sannes ja. Han er en tidligere godt trent fotballspiller, nå en profil i Honningsvåg Turn & Idrettsforening. Jeg tør ikke tenke hva han mente om min livsstil da han flyttet til Honningsvåg for del år siden, men han er en av dem som har fulgt meg på Nordvågveien gjennom disse årene. For et par år sa han til meg: «Fy flate, du skal være stolt av det du har gjort». Ettersom jeg tåler ros mye dårligere enn kritikk, fleipet jeg det bort. Selvsagt er jeg stolt over at jeg i dag lever sunt, uten at jeg angrer på alle de usunne årene.

Radiosendingen til Honningsvåg Turn & Idrettsforening den 20. desember i fjor gikk fantastisk bra. Fredrik, Tone, Vegard og Bente var flinke og vi underholdt lytterne på en god måte. Vil du vite hva jeg skrev om sendingen like etter at jeg jaget gjengen ut av lokalet, les «Dette skulle vært en bloggpost om Eurojackpot og Nabolaget, men handler om Bente Ravlo»

(Denne bloggposten ble først og fremst skrevet til alle dem som sliter med spilleavhengighet og problematisk adferd. Du kan legge om livsstilen hvis du virkelig vil. Dine frie valg avgjør)

Litt frihet er aldri nok!