Unge
Solvik sitter hjemme og kjenner depresjonen i kroppen. Ett år med trim og
målsettingen Nordkappmarsjen under seks timer. Om jeg ville klart mitt eget
mål? Har ikke peiling, men jeg er i bedre form enn jeg noen gang har vært. Ja,
jeg svømte som ung og spilte fotball på Turn. Jeg var dårlig i svømming og fotball,
men vi trente mye. Solvik som barn ville tapt på Nordvågveien mot Solvik som
voksen. Jeg har akkurat vipset over penger til en person som mente jeg ikke
ville klare Nordkappmarsjen på under seks timer. Å tape veddemål stinker, men avtale
er en avtale.
For
noen år siden var jeg så tjukk og i dårlig form, at jeg så døden inn i øynene. Det
skjedde uforklarlige ting med ei dame på cirka 71 grader nord. Hun ble min
personlige trener eller min tidligere personlige trener. Jeg la om kostholdet
og trimmet fem ganger i uken. Da jeg gikk Nordkappmarsjen for to år siden
sammen med Aina Iversen, gråt jeg på platået. Jeg trodde aldri jeg skulle klare
marsjen. I fjor var jeg skuffet fordi jeg gikk så sent. I år skulle jeg sette
rekord, men skade satte stopper for rekorden. Hvordan det føles å trene ett
helt år til noe og ikke kunne gjennomføre det du har trent til? Det stinker
maksimalt. Det er rett og slett deprimerende! Ja nå forstår jeg
landslagsutøvere som går glipp av store mesterskap, uten sammenligning forøvrig.
Ja
jeg er fortsatt en tjukkas, men en tjukkas i bra form.
Ja
da, skaden har jeg kontroll på. Jeg bruker en tvilsom salve, altså lovlig
preparat som betegnes som doping. «Medisinen» fjerner smertene og utbedrer
skaden. Jeg kommer til å ta min vanlige trimtur i dag på Nordvågveien og kommer
til å klare det, men gå/jogging til Nordkapp er ikke føttene i stand til i år.
Nye muligheter neste år og ja; jeg har fortsatt lyst å sette personlig rekord i
Nordkappmarsjen.
God
tur til Nordkapp alle sammen. Ta det pent oppover Kjeftavannsbakken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar