Veddemål hos frisøren

Jeg liker veddemål. De fleste av veddemålene blir satt hos internasjonale spillselskap, uten lisenser i Norge. Det er likevel gøy å vedde andre plasser, selv om innsatsen er minimal.

I dag tidlig, før solen stod opp, var jeg hos frisøren. Da Cathrine var bak ryggen min med saksa, kikket jeg henne i øynene gjennom det store speilet.

--Cathrine kjære, klarer du å bruke mer enn ti minutt på å klippe meg? Det var mitt spørsmål til hun som om få «strakser» fikk min tillatelse til å herje med håret.

Cathrine smilte der hun stod med saksa, klar til å innta unge Solviks hode.

--Nei det er umulig, Solvik, sa hun. Hun besvarte i tillegg spørsmålet med et spørsmål og det er sjelden gunstig: --Vet du hvor lite hår du har?

Jeg kikket på meg selv i speilet. Ja da; det er lett å innrømme at hårveksten har avtatt kraftig de siste årene, fra popstjernehår i gamle dager til litt mer Kåre Willoch-variant i 2017. Jeg besvarte spørsmålet med at jeg var fullt klar over at håret ikke lengre var langt, mørkt og med antydninger til krøller. Jeg mener likevel at en frisør bør bruke mer enn ti minutt.

Vi ble enige om et lite veddemål. Hvis hun brukte under ti minutt skulle jeg kjøpe henne en flaske vin. Hvis hun brukte mer tid, skulle jeg få noe hos henne. Hva det er lar vi være hemmelig. Innimellom avtalen mellom meg og frisøren blandet den skinnbuksekledde sjefen seg inn. I bakgrunnen hørte vi Ada snakke om swingdans og popstjernehår blandet sammen med latter. I nabostolen satt Marita Melsbø Nilsen og hun snakket om teater og quiz. Alle forutsetninger lå til rette for at frisøren skulle bruke mer enn ti minutt på hårklippen.

Jeg startet stoppeklokken, nedtellingen var i gang. Cathrine strøk meg forsiktig over håret eller der det skulle vært hår. Hun hentet seg en kopp kaffe, tidsbruk som burde vært til min fordel. Jeg, Ada og Marita snakket tull sammen ispedd forsiktig latter. Og ja, jeg kikket på skinnbuksa til Ada! Da stoppeklokken viste 7,15 igjen til den magiske grensen på ti minutt, tok Cathrine fatt på jobben. Derfra gikk radig egentlig. Hun brukte barbermaskinen og saksa. Jeg fikk i tillegg varmebehandling, altså det som kalles føning for kunder med hår. Da det var 20 sekund igjen, smilte frisøren sitt bredeste smil.

--Ferdig, ropte ut hun ut slik at både Ada og Marita fikk med seg at hun vant veddemålet.

Min konklusjon er at det har fordeler og ulemper med lite hår på hodet. Fordelen er utvilsomt tidsbruken, ulempen er et nytt tapt veddemål. Koselig var det uansett hos Salongén v/Ada på en helt vanlig torsdag morgen i Honningsvåg.