Marita skal endelig få premien for vunnet veddemål

Ho mor, Marita Melsbø Nilsen, har ventet i flere måneder på at jeg skal gjøre opp gjelden min for tapt veddemål. 17. mai veddet vi på om hun passet bunaden, en bunad hun med stolthet brukte på jobb hos Corner på nasjonaldagen.

Jeg tapte veddemålet og det blir vinkveld sammen med ho mor.

Det er en ganske hektisk hverdag. Å presse inn en vinkveld er alltid utfordrende, men nå har vi planlagt vin, tullprat og mye latter førstkommende lørdag. Sist vi drakk vin sammen, mye vin, gikk det nesten galt. Jeg kjøpte noe bacon-greier hos dattera til en altfor høy pris og flørtet med familiens unge sønn til fru Melsbø Nilsens store fortvilelse. Og ja, det går litt vin; ho mor drikker som en mann!

Det skal bli greit å bli ferdig med veddemålet, få gjort opp gjelden liksom.

Det spesielle med denne vinkvelden, er at ho mor ønsker brutterns sjokoladekake. Avtalen med bruttern er omtrent i boks, så fremst han får skinnbuksebilde i løpet av kvelden. Ettersom jeg garantert tar bilde av ho mor i skinnbukse, kan vi regne dette kravet som innfridd.

Om jeg gleder meg eller gruer meg til å avslutte veddemålet? Jeg gruer meg mest til vinkvelden, men samtidig vet jeg av erfaring at det bruker å bli sabla artig. Ho mor er veldig underholdende etter en dunk vin!

Neste år blir det ikke veddemål om bunaden, tror jeg.