Babens første ord lørdag formiddag, og det er så sabla sexy!

Babens første ord til meg lørdag formiddag var «Brighton – Chelsea. Chelsea vinn». Ja, jeg blir k.. av å høre «vinn» på brei finnmarksdialekt. Det finnes ikke bedre måte jeg kan våkne på tidlig lørdag formiddag, på en dag full av fotballkamper. Avspark i kampen klokken 13:30 og TV 2 Sport Premium viser oppgjøret.

I dag skal vi to vinne penger!                            

Denne uken besvarte jeg noen spørsmål fra Betsson, ett av de internasjonale selskapene jeg bruker og det selskapet jeg har hatt mest kontakt med i forbindelse med redaksjonelle oppslag på Liberaleren. Betsson ønsker ny spillpolitikk i Norge, og har dokumentert gjennom rapporter at ny politikk er en fordel for landet. Formynderne er av proteksjonistiske årsaker uenige, men bruker sosialpolitiske argument mot ny spillpolitikk; selv om Norsk Tipping er svært aggressiv i det norske markedet.

Ett av spørsmålene jeg fikk fra Betsson var: «Jeg spiller for å dele en opplevelse med andre». Jeg skulle svare gjennom en skala fra svært enig til svært uenig. Jeg svarte svært enig på spørsmålet.

Jeg har ofte spilt sammen med andre, enten gjennom tippelag sammen med kompiser/samarbeidspartnere og enkeltpersoner. Opplevelsene vi deler gjennom en kupong kan ikke beskrives med ord; det kan være utrolig pirrende. Livet skal ikke bare være slit, problem og utfordringer. Vi skal også ha kos, og jeg koser meg med gambling.

Det startet egentlig med et samarbeid mellom meg og «muttern» for noen tiår siden. Jeg var en veldig ung gutt, men leverte inn tippekuponger for oss. Hun betalte og jeg fulgte tippekamper på NRK. Vi vant litt, og var én lørdag nær 300 000 kroner. Det var mye penger for en veldig ung gutt. Jeg leverer fortsatt inn tippekupong på lørdagene, riktig nok alene.

Sten Marvin Olsen, én av kompisene jeg har hatt siden jeg kom til Honningsvåg som tre-fire-åring. Vi puttet inn et par hundre kroner hver hos et internasjonalt spilleselskap for noen år siden, og skulle se hvor lenge vi kunne holde det gående. De hundrelappene varte i mange måneder, og vi tok i tillegg uttak fra selskapet.

Min personlige trener, én av dem jeg kjenner som var råere på oddsen enn meg selv. Hun satset gjerne hele spillekontoen på mange tusen kroner på sinnssyke veddemål. Jeg tenker stadig på opplevelsene med henne, ikke rart jeg ble superforelsket. Det ble aldri uttak på oss, men fyttigrisen for noen opplevelser vi hadde!

Også baben da. Jeg brukte lang tid der jeg overtalte henne for at hun skulle bli med på en oddskupong. Hun ville liksom aldri, men når de første ordene i dag er «Brighton – Chelsea. Chelsea vinn»; da har jeg vunnet, etter min mening.

Jeg gambler ikke på oddsen for at jeg skal vinne mye penger, selv om gevinster gjør alt artigere. Det at det er spennende pirrer meg. Lite er hyggeligere enn å dele opplevelsene med andre, personer du setter pris på. Spørsmålet fra Betsson var som hånd i hanske for min veddemålvirksomhet.

Gambling, alt fra radiobingo til Lotto, beriker livet. Borgerne skal ha frihet over egne penger!