Fredag er pokerdag for noen venner

Politikerne, nesten fra alle partiene som er representert på Stortinget, har vært utrolig naive i spørsmålet om poker. Egentlig et lett politikkområde, men likevel vanskelig fordi det er uenigheter om poker er et ferdighetsspill eller et spill med helt eller delvis tilfeldig utfall.

Høyre, som egentlig skal være et såkalt frihetsvennlig parti, stemte nei til poker på landsmøtet så sent som i 2013. Jeg må legge til at i inneværende periode har poker blitt tillatt i Norge, først og fremst takket være Fremskrittspartiet. Selv om poker nå er tillatt har det politiske flertallet sørget for ekstreme reguleringer innenfor lotteriloven.

Jeg har venner som samles på fredager, kun for å spille poker. Selv om mine venner har spilt de siste årene har det vært mange spilleklubber i Norge i mange år. Det er helt utrolig at spillet har vært ulovlig, og at spillet er underlagt en skog av reguleringer. Noen ganger bryter mine venner loven, andre ganger er de godt innenfor. Fra 1. januar 2015 ble det lovlig å spille poker i private hjem, riktig nok med deltakere i nær omgangskrets, og innskudd kan ikke overstige 1 000 kroner per deltaker, ifølge lotteriloven § 5.

De mange spilleklubbene i Norge er én av årsakene til at Fremskrittspartiet gang på gang har fremmet forslaget om kasinodrift i Norge. Spesielt eks-FrPer Jan Simonsen har fått mye tyn for forslaget. Etter internett og de internasjonale spilleselskapene har behovet blitt mindre, men mine venner er ett av mange eksempel på at det fortsatt finnes spilleklubber i «mørke rom».

Ettersom politikerne har valgt en restriktiv linje, er resultatet et enormt svart marked. Politikerne kan gjennom vedtak regulere størrelsen på det svarte markedet. Liberalisering betyr i stor grad hvitt, forbud og reguleringer betyr svart. I Norge gir politikerne aktørene i det mørke markedet enorme spillerom.

Mhm hvis jeg glemte å skrive det, lykke til med kveldens pokerspill!