Skribenten bor i Nordkapp kommune, landets verste kommune akkurat nå når det gjelder politisk klima. Det er ubeskrivelig dårlig stemning og alle involverte aktørene har ansvaret for dette. Gårsdagens medieoppslag om «knivkasting» er flaut! Selvsagt bør ingen «kaste» kniver fra seg, men det er også en frihet å holde en tale med kniven i hånden. Selv har jeg som FrP-politiker vært på talerstolen i kommunestyret med en ølflaske i hendene.
Nordkapp har vært en fin kommune med god stemning. Det har helt sikkert blitt gjort mye galt i kommunen og privat sektor oppigjennom årene, men utad har vi fremstått som rimelig samlet. «Vi», jeg skriver vi fordi jeg politisk var svært skeptisk til Fastlandsforbindelsen til Magerøya, fikk igjennom et prosjekt med svært lav nyttekostnad. Umulig uten et godt kommunalt klima! Hans Arvid Hansen (Ap) var ordfører på denne tiden og har mye av æret for samlingen i FATIMA-saken.
Jonas Gahr Støre bør invitere Kjell-Valter Sivertsen, Erna Solberg bør invitere Dan Nilsen, Trygve Slagsvold Vedum bør invitere Hugo Salamonsen, og Audun Lysbakken bør invitere Johnny Ingebrigtsen og ordfører Jan Olsen, og samle alle til et felles møte. Partilederne bør lære de lokale politikerne om parlamentarisk oppførsel, fortelle noen historier fra Stortinget og kreve at Nordkapp-politikerne skjerper seg. Akkurat nå er det politiske klimaet viktigere enn både Nordkapp-saken og terminal på Veidnes. Det kan ikke og bør ikke fortsette slik det er nå!
Rikspolitikerne kan fremstå som svært uenige i politiske debatter, men når mikronene er slått av, er det god stemning mellom representantene fra alle partiene. Slik må det være. Alle er ikke gode venner, men de respekterer hverandre! De følger kjørereglene for politisk arbeid!
Om skribenten var perfekt som politiker for FrP? Nei! Langt fra perfekt! Jeg var også Høyre-politiker, men der var oppførselen svært god til tross for uenigheter i folkevalgte organ og i eget parti. Jeg og Ingvard Eidsheim var svært uenige, blant annet om religion. Jeg ville at kommunale skoler og barnehager skulle tone ned kristendom. Eidsheim var veldig uenig med den liberale linjen. Hver gang vi var enige om en sak, var det noen som dro opp kristendommen og debatten mellom Solvik og Eidsheim endret karakter.
Som FrP-politiker kastet jeg en penn i bordet i kommunestyresalen. Motbydelig gjort og det skulle aldri skjedd. Det var alkoholdebatt, og Eli Skille fra Arbeiderpartiet og jeg var som hund og katt. Skille mente utvidelse av antall bevillinger ville øke konsumet, mens jeg mener en liberal alkoholpolitikk er god alkoholpolitikk. Arbeiderpartiet sørget for at kommunestyret tidlig på 90-tallet sa nei til flere søkere, mot FrPs og Høyres stemmer. I dag har Nordkapp en nokså liberal alkoholpolitikk med skjenking til klokken 02:00 og de fleste som søker får ja på søknadene.
Da jeg kastet pennen i bordet under et innlegg Eli Skille holdt i kommunestyret, grep Ingvard Eidsheim fatt i meg. Han forklarte en ung Solvik at dette var uakseptabel oppførsel, og at jeg må godta at politikere er uenige med meg. Eidsheim hadde selvsagt rett i dette, men når det gjelder religion har Norge sakte, men sikkert blitt dratt i min retning.
Jeg ble invitert i en rekke legendariske Eidsheim-bursdager, og jeg og Eli Skille har i dag et reklameforhold. Jeg jobber med nettreklame for skolen hun er rektor på.
Jeg gjentar ordene til Ingvard Eidsheim: «Politikere skal være høflige mot hverandre, selv om det er politiske uenigheter». Dette budskapet bør de nasjonale lederne gjenta for de lokale lederne i Nordkapp. Det fortjener Nordkapp-samfunnet!
Solvik skriver om politikk
Denne artikkelen ble skrevet på grunn av en avtale med en leser om en politisk artikkel hver dag med fokus på liberal og god politikk. Er litt usikker på om leseren vil betale for denne bloggposten, men jeg fakturer på vanlig måte.
Bra skrevet.
SvarSlett