Jeg var møkka lei, sånn skikkelig møkka lei

Jeg har trimmet i snart fem år og gått/jogget turer på det vi på cirka 71 grader nord kaller Nordvågveien. Det er en nydelig vegstrekning på cirka åtte kilometer, en vegstrekning med veldig variabelt vær. I uansett vær har jeg vært på Nordvågveien omtrent fem dager i uken. Det har gått veldig bra bokstavelig talt, veldig lenge. Fra å leve fryktelig usunt, lever jeg nå veldig sunt; eller kanskje det som tilsvarer noenlunde normalt.

Til tross for at jeg nesten hver trimtur tenker på den fineste jeg kjenner, har det blitt verre å motivere seg den siste tiden. Å ta på seg trimklærne har ikke vært like artig denne våren. Hvordan endre dette? Jo, kjøpe seg sykkel for å få litt avveksling. Sykkel ble kjøpt, den første for egne penger og sikkert den første sykkelen jeg har hatt på 35 år.

Om jeg kommer til å sykle ofte? Nei! Om oddsen var god på at jeg ville kjøpe sykkel? Helt sikkert! Akkurat nå kiler det i magen før første trimtur på ny-sykkelen og det betyr at jeg har oppnådd målsettingen.

Hjelm

Jeg handler naturligvis lokalt. Intersport Honningsvåg gjør det de kan for meg når jeg trenger hjelp, uansett om det er sko eller sykkel.

Frank Roy Nilsen, daglig leder hos Intersport Honningsvåg, ville selvsagt selge meg en hjelm. Han kikket meg i øynene og fortalte kjeften jeg ville få av sambygdingene som så meg på sykkel uten hodebeskyttelse. Jeg smilte og fortalte som sant er, at som en av Norges mest liberale menn håndterer jeg kjeft ganske godt. Jeg tviler på at det finnes nordnorske gloser som sårer. Hjelminnkjøpet venter vi med til det kommer størrelser som passer store gutter.

Jeg er langt bekymret for girene enn for tur uten hjelm! Sykkel med gir, galskap!

Som veldig ung leverte jeg tippekupongen i lokalet jeg i dag kjøpte sykkel. Livet kan ta overraskende vendinger ja.

(Bloggpost skrevet fordi noen i Nordkapp kommer til å se meg på sykkel, også gir jo overskriften en del ekstra klikk. Ja, annonsørene er viktige)