Hvorfor
jeg tok av meg buksa og viste frøken Wagelid tisser, er ukjent. Som ung var jeg
tøff og frekk. Som litt eldre setter jeg pris på blyghet, og jeg er fryktelig
beskjeden. Som leser bør du vite at jeg langt oftere takker nei til
oppmerksomhet enn ja. Som tidligere politikere sa jeg ja til det meste, nå sier
jeg nei. Jeg trenger rett og slett ikke brød og sirkus lengere.
Politikere
ja; de kjøper oppslutning for penger; enten skatter og avgifter eller
spillemidler.
Jeg
og Gøril satt og ventet på resultatet fra Sør-Carolina, en viktig nominasjon
for unge Solvik på grunn av oddsen. Vi mimret om gamle dager. Gøril Wagelid
husker tissen, men fra svømmehallen; ikke fra skolebiblioteket. Svømmehallen er
borte fra min hukommelse, men biblioteket husker jeg som om det var i går.
Oddsen
gikk inn. Jeg smilte og jublet. Gøril Wagelig flirte. Vi fikk en ganske perfekt
lørdag kveld sammen. Jeg gleder meg allerede til neste klassetreff på cirka 71
grader nord.
Ja,
jeg og Gøril Wagelid er en del av den legendariske 73-generasjonen ved
Honningsvåg skole. En generasjon de fleste lærere husker, på godt og vondt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar