Helseutgiftene
utgjorde 68 000 kroner per innbygger i 2018. Vi brukte cirka 360 milliarder
kroner på helse i fjor, mest gjennom skattefinansierte budsjett. Det er ufattelig
mye penger, spesielt målt opp om hva vi får igjen. Nok om helsepolitikk på
dette nettstedet. Vil du ha mer, besøk Liberaleren.no.
Jeg
ble veldig syk i september og denne uken var det oppfølging i Tromsø. Ettersom
jeg har vært frisk stort sett hele livet, har norsk helsevesen veldig få opplysninger
om meg. Det finnes knapt nok en blodprøve i det norske systemet. Om jeg har
levd sunt? Nei! Jeg har levd veldig usunt og hatt flaks. Jeg har gjort det
meste galt ut fra statlige maler, men jeg har brukt friheten min slik jeg mener
det er best. Jeg har aldri hatt en målsetting om å leve fryktelig lenge, men
har villet leve godt, være produktiv og ha det artig. I 40 år har jeg vært
ekstrem produktiv og hatt veldig artige hverdager.
For
vel fire år siden la jeg om livsstilen, fra veldig usunn til veldig sunn. En
tøff omlegging, foretatt utenfor norsk helsevesen. Jeg fikk masse hjelp hos ei
jeg kalte eller kaller min personlige trener. Det er for så vidt lenge siden
jeg har snakket om henne, så det var hyggelig at legen spurte om livsstilsendringen.
Dermed fortalte jeg om henne, om meg og om gambling.
Ja
min gamle personlige trener likte oddsen. Hun spilte rått, mye råere enn det
jeg spiller. Hun satset alle pengene på håpløse objekt, blant annet Bodø/Glimt –
Haugesund. Legen fikk vite at jeg stod i sofaen under kampen, bantes, og
fordømte både den personlige treneren og livsstilsendringen da pengene var
tapt. Vi flirte godt, legen og meg selv av alle tusenlappene som forsvant på
grunn av livsstilsendringen.
I
undersøkelsen i Tromsø fikk jeg noe langt noe inni meg, fra lysken og opp mot
hjertet. Kvinner og homofile vil gjerne ha lange ting inni seg. La meg
konkludere raskt og enkelt: Det er oppskrytt!
Mens
legen surret med det lange i min kropp, var hun ikke fornøyd med
blodtilførselen. Ikke rart egentlig. Jeg lå peise naken, det var fine
sykepleiere i rommet og mye av blodet var derfor i tissen. Legen ba
sykepleierne løfte på føttene mine, for mer blod. De gjorde det. Dermed var jeg
peise naken og de kunne, trolig, se rett inn i fjerten. Liggende som en skjev tomat var det ei lura i
rommet som spurte om jeg kunne gjenta historien om Bodø/Glimt? Jeg flirte av
spørsmålet, sykepleierne flirte og legen mislikte latterkrampen midt under
inngrepet. Om hun holdt seg for god til latter? Niks, legen smilte også bredt
av alle de flirfulle personene i rommet. Sykehuset i Tromsø har neppe opplevd latterkrampe
under hjertekateterisering før i går.
Ja
Bodø/Glimt er naturlig nok mislikt i Ishavsbyen. Ikke så rart at spørsmålet kom
fra fotballinteresserte sykepleiere.
Oddsen,
også artig i veldig alvorlige situasjoner. Bodø/Glimt – Haugesund lever jeg
lenge på, selv om det var en kostbar affære målt i pengene som forsvant fra
spillekontoen.
Syke hus e opp skrytt
SvarSlett