«Ikke kødd med katter», ren jævla ondskap

Skal du se én serie til i 2019, se «Ikke kødd med katter» på Netflix. En serie som viser godhet mot ondskap, en serie som skildrer hvor onde mennesker kan være.

Serien startet perfekt, en begynnelse som gjør at serien kan omtales på dette nettstedet. Vi fikk prestasjon av ei dame som jobber i spillbransjen, et yrke norske formyndere har forbud mot i Norge. Etter presentasjonen startet faenskapen, drap av katter på den mest inhumane måten det er mulig å tenke seg. Unge Solvik som har en homofil mons på elleve kilo, krøllet seg i stolen. Det var en forferdelig handling sett fra skjermen, en handling som blir til verre handlinger i løpet av miniserien. «Ikke kødd med katter» sluker deg, du nesten glir inn i skjermen sammen med personene som bekjemper ondskap.

Jeg mener at konsekvente liberalister er tvers igjennom gode mennesker som verken piner dyr eller mennesker. Vår godhet ligger i DNAet, det ligger i ryggmargen. For ordens skyld, det finnes inkonsekvente liberalister som er som de fleste andre; kan gjøre mennesker og dyr vondt. «Ikke kødd med katter» er en serie med smerte, masse smerte. Samtidig er det greit å få se både djevelskapen og all godheten som ligger i mennesker.

Jeg har én episode igjen og ser frem til slutten, selv om det kan bli en smertelig opplevelse. Jeg visste for øvrig lite om saken før jeg tok fatt på serien.

«Ikke kødd med katter», verdt noen timer på Netflix!