Da
jeg våknet grytidlig torsdag morgen, ventet en melding på meg. Det var min
tidligere personlige trener som mobbet meg. Trøtt som jeg var la jeg ut en
snapp, en snapp som resulterte i en henvendelse om jeg kunne avslutte historien
i et «reportasjeblad for mannfolk», som vi kan definere blekka som.
Vi
er enige om pris og hvis historien blir bra, sender jeg den videre. Hvis den
blir dårlig eller grov, beholder jeg den selv som et minne om nok en
Wordfeud-tap.
Litt-på-kanten-historier,
er ikke noe nytt for unge Solvik. Som en veldig ung mann tjente jeg gode penger
på sånt tull. Ulempen var at jeg også var FrP-politiker, så jeg skrøt aldri høyt
av aktiviteten. Da det dukket opp historier om en annen kjent FrPer som også
skrev slike historier, kuttet jeg ut. Politisk karriere var viktigere enn
penger. Det var forresten på tide at jeg la opp som skribent av slik
litteratur. Historiene ble grovere og grovere, og grovt er ikke spesielt bra eller
opphissende etter min mening.
Merkelig
hva Wordfeud-aktiviteten kan resultere i. Hva er det verste med å skrive slike
historier? Mhm at du koser til min penn? :-)
(solvik_liberal, Snapchat)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar