Politikerne bør kutte ytterligere i spillemidler til idrettsforbundet

Den norske enerettsmodellen, en modell idrettsbevegelsen forsvarer for enhver pris, har gitt idrettsforbundet og særforbundene økonomisk handlingsprogram til sløsing av penger. Fest og alkohol er kjente saker fra ulike medier, men nå kritiserer Riksrevisjonen bruken av spillemidler i årene fra 2012 til 2017.

Riksrevisjonen påpeker at 50 millioner kroner som i denne perioden skulle gå til tiltak for barn og unge i stedet ble brukt på lønn i idrettsforbundet, ifølge VG.no.

Av spilleoverskuddet til Norsk Tipping får idrettsformål 64 prosent. Mye av disse pengene går til viktig aktivitet og anlegg i lokalsamfunn, for eksempel fotballbaner og svømmehaller. Når Norsk Tipping og den norske spillpolitikken har stor oppslutning, er det trolig disse pengene politikerne er redde for å miste. Disse pengene bidrar til at politikerne kan styre idrett- og kulturpolitikken i Norge.

Av det samme overskuddet går en betydelig del til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Av denne potten, altså pampenes penger, er det mange rare prioriteringer, noe Riksrevisjonen påpeker.  Dagens regjering skryter av kutt i grunnstøtten til NIF, men kuttet bør bli mye større.

Skill stat og idrett

Idrettsorganisasjonene bør styre seg selv, uten innblanding eller hjelp fra staten. Uklok oppførsel og ukloke handlinger vil få større konsekvenser internt om staten ikke bidrar økonomisk.

Idrettsforbundet er en frivillig organisasjon, eid av medlemmene. Likevel går staten og idretten hånd i hånd, fra økonomiske overføringer fra staten til idrettspolitisk drahjelp for å opprettholde dagens spillpolitikk. Selv om mange politikere har verv innenfor idretten, bør det være et klart skille mellom staten og idrettsbevegelsen.

La idrettsforbund få full frihet, la idrettsforbundet få fullt ansvar. Skill stat og idrett, og man bør ikke være liberalist for å forsvare et totalt skille.