-Pappa, si resultatene til han onkel B

Manchester City vant Premier League. Laget til bruttern, et lag omtrent hele hans familie heier på, har vært det beste laget i England denne sesongen. Selv om unge Solvik har tjent penger på City er det irriterende at bruttern er høyt oppe. Hvordan rive han ned? Jo, resultatene fra det aldersbestemte laget han trener i Turn.

Lesere på denne bloggen har for lenge siden fått med seg tapet på 14-1.

Forrige helg ble det igjen spilt kamper i det aldersbestemte laget i Turn, et lag som visstnok går fra tap til tap. Ikke så rart med en trener som er vant med at suksess blir kjøpt av «arabiske» penger. I en samling vi hadde i solen i Turngata, ville jeg ha resultatene fra de siste kampene.

--Pappa, si resultatene til han onkel B. Det sa yndlingsgutten min til pappaen.

--Nei, det kan vi ikke gjøre. Han onkel B kommer til å offentliggjøre resultatene og herje med trenerne og spillerne. Da blir mange i HT & IF sinte på oss, var brutterns svar.

Jeg lokket med sjokolade, karameller og brus for at jeg skulle få resultatene. Men nei, de er visstnok hemmelige etter tapet på 14-1. Min konklusjon er tap, tap med stygge sifre for spillerne under 12 år.

Barneidrettsmodellen

Jeg herjer med bruttern og sønnen hans fordi de heier på Manchester City. Mobbing og rivalisering i en vennskapelig tone er en naturlig del av fotball. Underliggende er debatten mellom oss interessant, om barneidrettsreglene fungerer etter hensikten. Noen i norsk fotball mener modellen er en fiasko, men modellen har også forsvarere; blant annet gymlærer Trond Egil Halleland på Aftenbladet.no.

Faktumet etter år med modellen er at frafallet fortsatt er høyt. Fotballforbundet har også endret idretten med innføringen av for eksempel 9er-fotball.

Jeg hadde ansvaret for et foredrag av Alta IF-treneren i Honningsvåg for mange år siden. Han fortalte at mange av spillerne på seniorlaget til Alta IF ikke var de største talentene som unge, men de trente hardt over tid og det ga resultat. Stikkordet til treneren var trening.

I vår hadde jeg en samtale med en 17-åring i Turn som hadde sluttet å sparke fotball. Når jeg spurte hvorfor var svaret at han ville prioritere andre ting som skole, venner og film. Film ja, Netflix og konsoll har blitt en stor konkurrent til idrettslagene. En naturlig del av utviklingene med økte valgmuligheter. Økte valgmuligheter er utvilsomt en fordel, en berikelse av livet.

Jeg mener det er mulig å spille fotball som 17-åring samtidig som man prioriterer skole, venner og Netflix. Treninger tre ganger i uken klarer ungdommer å presse inn i egen ukeplan hvis de fortsatt synes idrett er artig.