Jeg
svarte selvfølgelig på oppringingen, og det første jeg hørte var Andreassens
kvikke stemme og spørsmålet: -Går det bra med deg?
Jeg
svarte som sant var:
--Ja,
helt til nå.
Han
lo godt og spurte om jeg ville være med på en storkupong i tillegg til alle de
andre kupongene. Jeg har fortalt Andreassen at blodet bruser når man vedder om
tusenlapper, og med ujevne mellomrom trenger jeg denne følelsen. Jeg vet ikke
om det er lykken om å vinne eller frykten for å tape som er best, men det skjer
noe himmelsk innvendig i kroppen når mye står på spill.
Andreassen
kom med en sum og to veddemål under telefonsamtalen. Jeg tenkte i noen sekund
og sjekket noen resultat før jeg sa ja. Vi har ut fra vår målestokk en
formidabel sum på oddsen i kveld, kamper fra det norske 16. mai-programmet.
Herregud, det blir spennende. Hvis noen ser at jeg sjekker mobiltelefonen på
Honningsvåg stadion i kveld under kampen mellom Turn og Porsanger, er det
veddemålene til Kjell Andreassen og unge Solvik jeg sjekker opp.
Hvis
det går galt i kveld, og det kan det gjøre, er det penger vi har vunnet vi
bruker. Vi spiller altså aldri for mer penger enn vi har råd til å tape. Når
det gjelder odds og kasino, er det slik det må være; aldri bruke mer penger enn
det man har råd til. Går et par av oddskupongene inn kommer Kjell Andreassen til
å smile i borgertoget i Honningsvåg på 17. mai, mens jeg ligger hjemme i sengen
og har gode drømmer om fotball og penger.
Det
blir en fryktinngytende kveld på grunn av oddsen, og jeg elsker det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar