Uenige eller vil endre noe i idretten, vær aktiv i det øverste organet

I helgen arrangeres fotballtinget, eller offisielt forbundstinget i Norges Fotballforbund. Delegater og observatører fra den største idretten i Norge er samlet på Ullevaal Stadion.

For å være representert på forbundstinget må en klubb ha vært medlem av forbundet i minst ett år og ha oppfylt sine medlemsforpliktelser, ifølge § 3-3 i Norges Fotballforbunds lov. Det betyr at dette er en samling av topper fra det profesjonelle i norsk fotball til breddeklubber. Altfor mange breddeklubber dropper deltakelse på forbundstinget, men mange av medlemmene i breddeklubbene syter og klager over alt som er galt i fotballfamilien og idrettsbevegelsen. Det er mer enn greit å syte, men dersom representanter ikke er tilstede der de viktigste beslutningene tas blir retten til å klage kraftig redusert. Å være tilstede der beslutningene tas er kjernen i en hver organisasjon, ikke minst i de frivillige organisasjonene som er eid av medlemmene.

For noen år siden var skribenten aktiv foran noen av forbundstingene i forbindelse med valg av forbundsstyre, og spillpolitikk. En artig prosess, selv om resultatet ikke ble som ønsket.  Ønsket resultat oppnår liberalere sjelden i første, andre eller tredje votering. På lang sikt vinner vi som regel fram, og det kommer vi til å gjøre når det gjelder endringer av spillpolitikken. Dessverre tar det fortsatt tid før idretten og et politisk flertall på Stortinget inntar et rasjonelt standpunkt.

I år følger jeg forbundstinget fra sidelinjen og det er interessant nok. Klubber som ikke er tilstede på Ullevaal Stadion og går glipp av forhandlingene, mister retten til å påvirke kursen for norsk fotball. Det bør være et tankekors for mange tillitsmenn/kvinner i fotballfamilien.