Hvorfor tippekupongen?

Jeg er en trofast Norsk Tipping-kunde. Nei aldri på odds, men jeg leverer tippekuponger; spesielt på lørdager og søndager. Hvorfor? Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor, men årsaken kan være én av opplevelsene som svært ung gutt.

På en dag der det skjer en del andre spennende ting foran PCen og jeg blir opptatt i Skype-samtaler, kunne jeg fint klart meg uten Norsk Tippings søndagskupong. Samtidig er det greit med avbrekk på iPaden for å sjekke resultatene fra kampene som spilles. Fotball beriker mine dager, uansett hva annet jeg holder på med. Dessuten bidrar mine kuponger til litt penger til en lokal aktør gjennom Grasrotandelen. Det er positivt!

Jeg ender ofte, veldig ofte på ni eller ti rette. Det har noen ganger blitt elleve og tolv rette på tippekupongen, men sjelden med store utbetalinger. Slik som jeg tipper og jeg satser stort sett på favorittene, er gevinstene lave når mine kuponger går inn.

Jeg tror tippekupongen er årsaken til at jeg liker gambling og veddemål. Jeg var veldig ung da jeg tippet kuponger sammen med «muttern». Opplevelsen fra én av gangene er limt fast i minnet. Det var lørdag ettermiddag og tippekamp på NRK. Jeg hadde, på vegne av meg selv og gamla, levert inn kupong. Tippekampen var over og resultatene tikket inn. Jeg hadde elleve rette og manglet kamp nummer ni, Birmingham mot Huddersfield. På grunn av et eller annet rundt stadion ble avspark forsinket i denne kampen På min kupong var det hjemmeseier.  Jeg var alene hjemme og kunne ikke sitte rolig i stolen. Kampen endte 2-2 og tippetegnet U. Premieprognosen for 12 rette var over 300 000 kroner. Det var mye penger for en åtte, ni års gammel gutt (Jeg gjetter alderen). Vi fikk utbetalt litt over 10 000 kroner.  Det hører med til historien, ifølge avisene på mandag, at Birmingham ledet og Huddersfield utlignet like før slutt.

Det blir neppe like spennende i dag i forbindelse med tippekupongen, men jeg blir med denne gangen også.