Det
er blodig alvor når jeg og ekstreneren min spiller Wordfeud, ett av de få
spillene jeg spiller uten at penger er involvert. Hun er god i Wordfeud, eller jeg
fryktelig dårlig. Hun vinner veldig ofte og vet at det irriterer meg.
Mandag slo jeg til med seier over henne. Jeg kjente osen av frustrasjon fra en helt
annen kant av øya. Hun ble så sur, ordentlig jentesur, at hun la seg veldig
tidlig denne kvelden. Når jeg vinner og det skjer sjeldent i Wordfeud, blir jeg
høy og mørk. Jeg er en dårlig taper, men en grusom vinner. Mandag går inn i
dagboken som en av de deiligste dagene da ekstreneren ble slått i det ganske
meningsløse ordspillet. Herregud for en deilig følelse!
I
går, faktisk utover dagen, var det jevnt mellom oss i en ny omgang. Jeg hadde
på følelsen at jeg kunne vinne. Som vanlig var jeg ganske høy og mørk da
poengene ramlet inn. Jeg tror hun fikk panikk, for i går kveld kom det en
melding på chatteboksen:
--Vinner
du skal jeg komme krypende inn på kontoret ditt på fredag med sjokolade, skrev
hun.
Dette
er hersketeknikk av verste sort! Hun vet at jeg forguder henne, at jeg ser på
hver del av kroppen hennes når vi møtes. Tanken om at hun skulle komme krypende
med sjokolade på sjokoladedagen, på dagen der jeg og Kjell-Bendik Pedersen
suger gelemenn, ble for heftig for meg. Fra et jevnt spill der jeg tok mange poeng,
gikk det meste galt etter meldingen. Hun knuste meg ord etter ord, og vant
spillet med flere hundre poeng. Hersketeknikk ja!
Akkurat
nå er vi i gang med en ny runde i Wordfeud. Hun leder 50-37. Jeg prøver etter
beste evne å unngå tankene om at hun kommer krypende med sjokolade med det søte
smilet bare hun kan ha.
(Foto fra da jeg vant. Det var tider det :-))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar