Den pirrende, deilige, litt skumle følelsen

Etter en lang dag med mye jobb og etter at klokken har passert 01, er det deilig å sitte i godstolen med føttene på bordet og den bærbare PCen på fanget. På skjermen er det bilde fra kasinoet til Comeon.com. I bakgrunnen surrer taffelmusikk fra det virtuelle rommet til spilleselskapet. Ettersom jeg er i et rom der vi spiller med småpenger, er pulsen lav. Jeg har endelig fått den deilige nattefølelse der jeg kun bruker tid på meg selv og underholdning myntet på meg.

Det er mulig noen hevder Black Jack er et ferdighetsspill, men jeg anser dette som flaks eller uflaks. Black Jack er et kortspill, verdenskjent fra de mange kasinoene i verden. Ettersom kasino er ulovlig i Norge, foruten nettstedet til Norsk Tipping, ville ikke jeg visst hva Black Jack var uten internett.

Spillet har visstnok sine røtter fra Frankrike fra 1800-tallet. Det gir jeg litt blanke i akkurat nå. Jeg føler meg amerikansk, jeg har frihetsfølelsen et hvert menneske bør føle av og til. Følelsen av å gjøre det man vil, samtidig som det kan være litt risikabelt. Black Jack er en risikabel sport. Jeg tjener sjelden penger på mine nattlige besøk på dette litt skumle rommet, men fy for en pirrende følelse det gir meg.

Reglene i Black Jack er som regel enkle, så enkle at selv min homofile katt forstår spillet. Jeg og dealeren får to kort hver. Jeg ser det ene kortet til dealeren, mens det andre kortet ligger vendt mot bordet. Vi kan trekke flere kort og det er om å gjøre å komme nærmest 21 poeng. Enkelt, herlig enkelt.

PS: Jeg spiller aldri Black Jack uten at jeg har penger på spillekontoen som allerede er vunnet.

Jepp kjære dealer, peis på. Jeg er klar for litt moro!