Frysninger nedover ryggraden da jeg leverte inn tippekupongen

Jeg har spilt siden jeg var en veldig ung gutt. Heldigvis hadde jeg foreldre som likte at ungene fikk oppleve uskyldig og ufarlig underholdning. Strenge foreldre ja, men ikke på spill.

I dag da jeg leverte inn tippekupongen fikk jeg frysninger nedover ryggraden. Tankene gikk tilbake til da jeg som ganske liten og veldig ung kunne vunnet flere hundre tusen kroner. Det var mye penger tidlig på 80-tallet.

Det var lørdag ettermiddag og tippekamp på NRK. Jeg hadde, på vegne av meg selv og gamla, levert inn kupong. Tippekampen var over og resultatene tikket inn. Jeg hadde elleve rette tippetegn og manglet kamp nummer ni, Birmingham mot Huddersfield. På grunn av et eller annet rundt stadion ble avspark forsinket i denne kampen På min kupong var det hjemmeseier.  Jeg var alene hjemme og kunne ikke sitte rolig i stolen. Kampen endte 2-2 og tippetegnet U. Premieprognosen for 12 rette var over 300 000 kroner. Det var mye penger for en veldig ung gutt. Vi fikk utbetalt litt over 10 000 kroner.  Det hører med til historien, ifølge avisene på mandag, at Birmingham ledet og Huddersfield utlignet like før slutt. Av de uforglemmelige minnene med fotballveddemål er det denne kupongen jeg husker best. Noen få minutt fra flere hundre tusen kroner som en liten ramp, huff og huff.

I dag på midtukekupongen er det igjen tippekamp mellom Birmingham – Huddersfield, eller kampen blir spilt på John Smith's Stadium i Huddersfield. I motsetning til da jeg var et barn har jeg i dag gardert kampen. Jeg vil ikke en gang til gå glipp av storpremie på grunn av Birmingham – Huddersfield. Overtro? Tja, kanskje.

Tenk at jeg har vært en tipper i vel 40 år, og jeg trives fortsatt med å levere inn tippekupongen hos Norsk Tipping. Spill gjør livet litt artigere!