Venstre er en vits (til helv…..med Venstre)

Jeg har begynt å forberede meg psykisk på en rødgrønn regjering etter høstens stortingsvalg. I praksis og veldig enkelt forklart betyr det at jeg innstiller hodet på skatteøkninger på nærmere 20 milliarder kroner, basert på statsbudsjettforslagene til de rødgrønne partiene, og noen flere forbud. Nærmere 20 milliarder kroner er mye penger, men i statsbudsjettsammenheng er summen liten. En liten del av befolkningen kommer til å merke forskjell på at de rødgrønne partiene inntar regjeringskontorene. Det er nyanser som skiller de største partiene i praktisk politikk. De problemene Norge sliter med under ikke-sosialistisk ledelse vil vedvare også under rødgrønt styre.

Rødgrønn valgseier kan bety at Venstre havner under sperregrensen. Skjer det kan Venstre være ferdig i Norsk politikk, i alle fall i overskuelig framtid.  Synd, men vi overlever.

Venstre er på flere av politikkområdene Norges viktigste parti, sett med liberalistiske øyner. Venstres innsats er viktig innenfor personvern og rus, men uten en stor Venstre-gruppe i Stortinget vil det bli større plass til liberalere i Høyre og FrP. Da regjeringen bestod av Høyre og FrP, var det en populær og handlekraftig regjering. Det som skjedde i regjeringskontorene under Erna Solberg og Siv Jensen, bør partiene overføre til Stortinget i neste valgperiode.

Venstre, en god venn

Venstre er egentlig en god venn, et parti skribenten burde vurdert som et alternativ på valgdagen mandag 13. september. Jeg har venner godt plassert i Venstre og partiet er liberalt, i alle fall på papiret sammenlignet med de andre partiene. På valgomater kommer Venstre opp som ett av partiene med høy skår.

Om jeg kommer til å stemme Venstre? Nei, aldri! Årsak: Kulturministrene under regjeringen til Erna Solberg. Trine Skei Grande og Abid Raja har fremstått som sosialdemokrater og formyndere. Jeg ønsker mindre formynderi og grenser for politikk. Trond Giske fremstod som et sjarmtroll som kulturminister sammenlignet med Skei Grande og Raja, og det er et problem for Venstre. Under Giske kom forresten Grasrotandelen 1. mars 2009, hva kan Skei Grande og Raja skryte av innenfor spillpolitikk?

Næringsfiendtlig

Det mest skremmende med Venstre er at partiet gjennom retorikk fremstår som næringsfiendtlig. Da kulturminister Abid Raja på fredag la frem den nye spilleloven, kom Raja med uttalelser som skremmer en liberaler. Til VG uttalte kulturministeren følgende:

--Flere av selskapene som retter sine pengespilltilbud ulovlig mot Norge er børsnoterte, og vil alltid ha et press på seg for å for å maksimere fortjenesten. Derfor er det ikke interessant for dem å innføre ansvarlighetstiltak som går for mye utover omsetningen. I stedet kjører de på med VIP-bonuser og gratis-spins for å få sine kunder til å tape enda mer, hevder kulturministeren, som derimot mener at Norsk Tipping har et «klart samfunnsoppdrag om å tilby ansvarlige spill som er egnet til å lede spillingen inn i regulerte og ansvarlige formerr». 

For det første er dette bløff. For det andre er det mistillit mot privat næringsliv og børsnoterte selskap, selskap staten kjøper andeler i gjennom Statens Pensjonsfond Utland. Det er privat næringsliv som sørger for inntekter slik at politikere kan prioritere helse, eldreomsorg, barnehage, skole, subsidier, kultur osv. Holdningen kulturministeren har til spillselskap skremmer meg. Har han de samme holdningene til for eksempel private barnehager?

Venstres spillpolitikk

Venstre er egentlig for en annerledes spillpolitikk, en politikk basert på lisenser. Det har vært umulig å se på grunn av kulturministrene Trine Skei Grande og Abid Raja.

Lisenssystemet betyr et regulert marked, konsesjonsvilkår bookmakerne må følge. Ett av konsesjonskravene kan være eller bør være spillpause for alle som føler de har problematisk adferd.

Liberalere skjønner at strenge vilkår i konsesjonsvilkårene betyr et betydelig uregulert nasjonalt marked. De største og mest seriøse aktørene har signalisert at de godtar restriktive rammevilkår, som Sverige har. I Sverige er det akkurat nå vel 100 aktive lisenser i det regulerte markedet. Dette er egentlig Venstre-politikk, men usynlig politikk på grunn av Venstres dårlige arbeid på politikkområdet spill de siste åtte årene.

En liberal spillpolitikk er god spillpolitikk og politikken blir aldri for liberal!