Undersøkelse hjemme hos spillere?

Himanshu Gulati, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, har stilt kultur- og likestillingsministeren et skriftlig spørsmål.

--Er det korrekt at det nye forslaget til pengespillov gir Lotteri- og stiftelsestilsynet en vid hjemmel til å kreve informasjon fra enhver, samt tilgang til lokaler til å foreta undersøkelser i norske statsborgere hjem og innretninger, kun basert på mistanke om at de har drevet med lovlig spill hos utenlandske spillselskap, og innebærer forslaget at lotteritilsynet får en større anledning til å foreta undersøkelse hjemme hos noen eller i virksomheters lokaler enn det politiet innehar i forbindelse med andre type saker? Det er spørsmålet Himanshu Gulati har stilt justis- og beredskapsministeren.

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) har foreløpig ikke besvart spørsmålet.

Begrunnelse for det skriftlige spørsmålet:

«Jeg viser til forslag til ny regjeringens nye forslag til pengespillov paragraf 26, om at «Lotteritilsynet kan pålegge enhver å gi opplysninger og innsyn i dokumenter og den dokumentasjonen som tilsynet finner nødvendig for å utføre sine oppgaver etter loven» og «Lotteritilsynet kan i forbindelse med tilsynet gjennomføre nødvendige undersøkelser av lokaler, innretninger o.l. for å utføre sine oppgaver etter loven.»

Forslaget kan oppfattes som at Lotteritilsynet kan kreve opplysninger og foreta undersøkelser hos «enhver», uten krav til skjellig grunn til mistanke om alvorlig lovbrudd, rettslig kjennelse eller kontroll hos annen myndighet. Dette fremstår som en langt videre fullmakt enn det andre tilsyn og selv organer med politimyndighet har. Dette reiser flere problemstillinger relatert til grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper og Lotteritilsynets myndighetsomfang.

Jeg vil også vise til debatt rundskriv skjellig til grunn mistanke. Straffeprosessloven § 195 annet ledd hjemler politiets adgang til ransaking av person som ikke er mistenkt for noe straffbart forhold, men ransakingen må foregå i forbindelse med etterforsking av en konkret straffbar handling. Mistankekravet er det samme som ved ransaking av en mistenkt. Kriminalitetskravet er at handlingen mistanken gjelder kan føre til straff av fengsel i mer enn 6 måneder.»