En av sakene Stortinget skal behandle på mandag, er regjeringens forslag om å innføre en plikt for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester (ekomtjenester) til å lagre IP-adresser (unik adresse som tildeles en enhet som er tilkoblet internett). Politiet skal få tilgang til IP-adressene for å bekjempe alvorlig kriminalitet.
Lagring av opplysninger fra nett er omstridt, veldig omstridt. Det krenker kommunikasjonsvernet og personvernet. Politiet har allerede verktøy i verktøykassa for å bekjempe slik kriminalitet, men ønsker hele tiden en større verktøykasse.
I forslaget innrømmer regjeringen at det kan være utfordrende å finne en riktig balanse mellom kriminalitetsbekjempelse og behovet for kommunikasjonsvern og personvern. Det er av betydning for vurderingen av inngrepet i kommunikasjonsvernet at informasjon om hvilke IP-adresser abonnentene er tildelt, ikke i seg selv avslører noe om innholdet i abonnentens internettkommunikasjon eller om hvem abonnenten har kommunisert med. Opplysninger om at en IP-adresse kan knyttes til straffbare forhold, må politi eller påtalemyndighet få fra annet hold. Dette kan for eksempel være fra digitale beslag eller tips fra utlandet om at en norsk IP-adresse er benyttet for eksempel ved deling av overgrepsmateriale. IP-lagringen vil da bidra til å avdekke hvem som står bak aktiviteten.
Komiteen på Stortinget har en positiv innstilling til forslaget før behandlingen i Stortinget.
De aller fleste av oss lever godt med at IP-adresser lagres, men krenkelser av personvernet avleser nye krenkelser. Det kommer ikke til å gå så lang tid før politiet ber om flere verktøy i verktøykassa for å bekjempe kriminalitet. Politiet bør bruke de verktøyene som allerede er tilgjengelig.
Solvi skriver om politikk
Denne artikkelen ble skrevet på grunn av en avtale med en leser om en politisk artikkel hver dag med fokus på liberal og god politikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar