Målsetting: Skal få KrFU-sympatisørene til å like KrFU bedre, og skeptikerne til å være mer skeptiske. Viktigst er at de som gir blaffen i KrFU skal bry seg litt mer på den ene eller andre måter

Mens du bruker søndagskvelden på film, familie eller fotball, leser jeg meg opp på KrFU. Det er veldig lite jeg liker med KrF, men jeg synes det er bra at ungdommer skolerer seg gjennom organisasjonen og lærer mer om ideologi. Det er for lite ideologi i norsk politikk!

Hvis jeg fikk bestemme uten innblanding fra andre, ville KrF blitt nedlagt som organisasjon. KrF-medlemmene ville fordelt seg mellom de andre partiene. Det er nemlig KrFere i Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Jeg sliter litt med å se det rasjonelle med at «alle» skal ha sin egen organisasjon.

Jeg har blitt tildelt et oppdrag om å følge KrFU frem mot stortingsvalget, mandag 13. september. Da jeg fikk oppdraget, var tenningsnivået på et minimum. Dette var noe jeg ville mislike, var min første tanke. Jeg og gud, er ikke akkurat bestevenner. Eller jeg tviler på hele tankegodset rundt en bestemt skaper. At politikken legges opp etter troen på skaperen, strider mot mitt liberale grunnsyn.

For å øke interessen leser jeg meg litt opp, ser sakene med KrFU-øyner. De er ikke verre enn de andre ungdomspartiene, bare offisielt litt kjedeligere. Etter en stortingsperiode med flere politiske skandaler, er kjedelig bra i partisammenheng.

Jeg skal også prøve å bli litt bedre kjent med de fremste tillitsvalgte i KrFU. Det å få noen KrFU-venner kan bli interessant. Jeg har ikke for mange slike i min vennekrets.

Prosjekt KrFU er i gang fra Solvik på cirka 71 grader nord! Jeg er litt mer ivrig nå enn for 90 minutt siden!