Vi betaler mer for utdanning enn det norske systemet gir igjen

Norsk skole er ikke spesielt bra satt opp mot de skattefinansierte pengene vi bruker på utdanning. Politikerne har mesteparten av skylden ettersom det meste skal inn i den offentlige skolen, uten stor konkurranse fra private drivere.

Driftsutgiftene til utdanning var i overkant av 213 milliarder kroner i 2018. Det tilsvarer 7,3 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Utdanningsutgiftene utgjorde 40 133 kroner per innbygger, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Mesteparten av utgiftene til utdanning er finansiert over skattefinansierte budsjett. Stats- og kommunalforvaltningen stod for henholdsvis 30 og 58 prosent av de løpende utgiftene til utdanning i 2018.

Kommunal og fylkeskommunal forvaltning har ansvaret for størsteparten av grunnskoler, videregående skoler samt voksenopplæring. Høyere utdanning, som universiteter og høgskoler, er hovedsakelig drevet av staten.

Med det norske systemet med skattefinansiert utdanning, må voksne uten barn betale mye inn til statskassen for at barn og unge skal få utdanning. Det er sosialdemokrati eller omfordeling av penger, men spesielt rettferdig er det ikke.

Politikere på alle nivå kan med fordel diskutere innholdet i skolen oftere enn det som gjøres. Målsettingen bør være hvordan få mest mulig igjen for pengene og på dette området har alle de tre forvaltningsnivåene en jobb å gjøre.

Liberalister drømmer om et privat system for utdanning, men det er en illusjon; noe som aldri vil bli gjennomført. Det er likevel viktig å drømme!

Solvik skriver om politikk

Denne artikkelen ble skrevet på grunn av en avtale med en leser om en politisk artikkel hver dag med fokus på liberal og god politikk.