Solvik legger opp som Wordfeud-spiller etter flere tusen kamper og flere tusen tap. Herregud, så viktig spillet har vært de siste fem årene

Tenk på den mest udugelige personen du kjenner. Gjør personen om til Wordfeud og du har meg. Jeg er ubrukelig, skikkelig dårlig. Jeg har likevel holdt ut i over fem år, fem år med stort sett bare tap.

Det er et sunnhetstrekk at jeg gleder meg til Janne Sannes legger de siste bokstavene og nok en gang slår meg i ordspillet. Når kampen er over logger jeg av og sletter appen, en app som har vært mye i bruk de siste årene.

Spill skal være hygge og underholdning. Når underholdningsverdien forsvinner eller blir lav, er det bedre å bruke tiden til noe annet. Jeg har spilt noen artige parti også den siste tiden, men tapene tærer på selvtilliten. Jeg blir ikke bedre og dermed legger meg opp som Wordfeud-spiller.

I løpet av fem år har jeg kun hatt noen få motstandere. Jeg har takket nei til veldig mange forespørsler. De som har målt krefter mot meg, har gitt meg masse god underholdning.

(Den siste skjermdumpen noensinne av Wordfeud på Solviks mobiltelefon. Herlig!) 

Jeg startet med Wordfeud mot min gamle personlige trener. Da lysten på sjokolade ble for stor, inviterte vi hverandre på spill. Bokstaver og ord erstattet sjokolade. Syke, syke greier. I dag har jeg et sunt forhold til kosthold.

Avhengighet?

Det finnes forskning som viser at det er mulig å bli avhengig av store menger med spill. Nei, jeg er ikke avhengig av Wordeud. Den delen av hjernen som trenger spill, er i klart mindretall satt opp mot resten av hjernemassen. Å sykeliggjøre alle handlinger og valg, er ikke helt meg. Vi har friheten til å foreta valg og jeg velger nå bort Wordfeud. Jeg gjør det med stor glede.

Takk for alle kampene, folkens. Og ja, jeg er litt snurt over at dere ikke lot meg vinne litt oftere!

Spill gjør livet litt artigere!