I dag har det kommet merkelige bilder på Snapchat. De første timene koblet jeg ikke bildene, men da det strømmet inn bilder av poser med lakris og lakris-biter midt under radiobingoen, et tidspunkt der jeg vanligvis mottar frekke bilder, måtte jeg bruke hodet. Hva i all verden er dette, var det jeg tenkte. Vanligvis svarer jeg ikke på frekke bilder fra ukjente, men i dag fikk de fleste et nam tilbake. Husk at jeg er veldig sjenert, og damer, eller menn for den slags skyld, er ikke det som interesserer meg mest.
For nøyaktig én uke siden la jeg ut en video der Per Gunnar Uttakleiv, daglig leder hos Extra Honningsvåg, lot meg smake et nytt produkt Extra skal selge. Produktet var lakris, nydelige lakris-biter. Nå har produktet tydeligvis kommet i salg, både i Honningsvåg og andre plasser i Norge. For min innboks har blitt fylt opp av lakrisbilder. Det ser motbydelig godt ut, skikkelig deilig. I skrivende stund tenker jeg på prøvesmakingen i Turngata for nøyaktig én uke siden.
Jeg lever stort sett et uproblematisk liv. Det er få ting jeg sliter med, men jeg har et seriøst godteriproblem. Jeg har kontroll på «avhengigheten» og hatt det de siste fem årene, ganske nøyaktig fem år. Akkurat nå er jeg usikker på om jeg klarer å gå forbi Extra Honningsvåg i Storgata på cirka 71 grader nord, uten å kikke innom for å se etter et par poser med lakris. Lakris-bitene er ubeskrivelig gode! Det må være noe av det beste jeg har smakt på år og dag!
Radiobingoen gikk forresten bra uten skinnbuksebilder fra følgere. Utrolig hva man kan leve uten på en ordinær onsdag under ei radiosending for Radio Porsanger.
Om jeg er spent på omsetningen fra salget av lakrisposene? Ja!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar