På oppfordring fra Andreas Børvik: Den private eiendomsretten bør vært et skolefag

Andreas Børvik har etter en bloggpost oppfordret meg til å skrive om «hvordan bidra i sosiale lag, uten å lage kvalme og ødelegge ting». Det gjør jeg gjerne, for det er kjernen av det som opptar meg; kjernen for mange av problemene.

Oppfordringen fra Børvik kom etter en bloggpost om en gitar som ble kastet på et bål. En stygg handling, men en handling gjort av venner. Børvik likte ikke bloggposten. Istedenfor å slette den tar jeg oppfordringen om å skrive om den private eiendomsretten. Med respekt for andres eiendom ville gitaren aldri blitt kastet på bålet.

Jeg er motstander av å fylle den skattefinansierte skolen med mer innhold enn nødvendig, men hvis jeg fikk putte inn ett nytt fag ville jeg valgt den private eiendomsretten. Respekten for privat eiendom er lav, den er for lav blant en altfor stor del av befolkningen.

Tyveri, ødeleggelse og forsøpling, for å bruke tre eksempel, er krenkelse av eiendomsrettigheter. Med større respekt for privat eiendom ville kriminaliteten gått drastisk ned, og det ville blitt langt færre uønskede handlinger.  Så lenge politikere krenker den private eiendomsretten, er det vanskelig eller bortimot umulig å få lovlydige borgere eller få mennesker til å oppføre seg ordentlig mot hverandre. Politikerne krenker privat eiendomsrett i alt fra skattepolitikk, åpningstider, røykeloven og spillpolitikk, for å nevne noen av politikkområdene. Nesten hver gang Stortinget vedtar en lov, krenker politikere den private eiendomsretten. Krenkelser avler dessverre krenkelser.

Når liberalister forsvarer legalisering av narkotika, er det på grunn av eiendomsretten til egen kropp. Når liberalister ønsker ny spillpolitikk, er det på grunn av eiendomsretten til egne penger. Når liberalister vil avvikle Lov om helligdager og helligdagsfred, er det på grunn av at eieren av en bedrift må få bestemme over egen bedrift. Så lenge respekten for privat eiendomsrett er lav vil det være betydelig med kriminalitet og uønskede handlinger. Brenne en gitar andre eier, er både kriminalitet og uønsket handling; også når det skjer blant venner. Forhåpentligvis ordner vennene opp seg imellom.

Om den private eiendomsretten er enkel for liberalister? Ja og nei. Sakene nevnt ovenfor er enkle, men røyk fra et bål fra en eiendom til en annen eiendom, viser at politikkområdet kan være komplisert uten et enkelt svar.

Og ja, for meg er den private eiendomsretten omtrent hellig. Derfor har jeg standpunkt mange misliker, for eksempel legalisere narkotika, men jeg misliker også at folk brenner gitarer andre eier; selv om jeg kan smile av historien bak handlingen, Menneskelig, kalles det.

Hadde verden bare bestått av liberalister ville gitaren aldri blitt brent og denne bloggposten aldri blitt skrevet. Alle og enhver bør lære mer om eiendomsrettigheter, og godta utfordringene retten til egen eiendom gir.

Hvordan bidra i sosiale lag, hvordan vise folkeskikk? Der finnes det ingen fasit ettersom vi alle er forskjellige. Nøkkelen er eiendomsrettigheter.