Jeg kunne tenkt meg en sak på TV der en narkoman forteller om utfordringene med koronapandemien

Søndag kveld var det et nytt innslag på TV, på TV2, der en spilleavhengig person fortalte om utfordringene koronapandemien gir personer med problematisk adferd. I innslaget fulgte Spillavhengighet Norge opp med at organisasjonen har fått en rekke henvendelser om tilbakefall.

Det er trist å se, høre og lese slike historier som den som var på TV2 søndag kveld. At mennesker gjør håpløse valg blir aldri god underholdning. Trøsten er at valgene medier og Spillavhengighet Norge trekker frem har blitt gjort under enerettsmodellen med et gigantisk uregulert nasjonalt marked. Enerettsmodellen er elendig sosialpolitikk, men den gir politikere milliarder av kroner. For politikere er penger veldig viktig, det er penger som sørger for oppslutning ved valg.

Koronapandemien har vært utfordrende for mange mennesker, fra arbeidsledige, narkomane og til oss som er avhengige av sjokolade. Det med sjokolade vet forresten skribenten alt om, men meg er det ikke synd på. Jeg bestemmer selv om jeg vil spise sjokolade eller ikke.

Jeg kunne faktisk tenkt meg en sak på TV2 der en narkoman forteller om lidelsene under koronapandemien. Narkotikapolitikken i Norge er hakket verre enn spillpolitikken, men heldigvis tyder mye på en voldsom kursendring der liberalere vinner frem. Som Jan Arild Snoen så godt bruker å uttrykke det: «De neste generasjonene kommer til å le av forbudet mot narkotika».

Hvorfor vil jeg se en sak om narkotika på TV? Jo, det vil være et eksempel på at det finnes mennesker som har det langt verre enn de medier trekker frem med spillavhengighet og spillesaker har det vært mange av i vår.

En liberal spillpolitikk er god spillpolitikk og politikken blir aldri for liberal!