Jeg
har et rasjonelt forhold til livet og vet jeg skal dø, forhåpentligvis om mange
år. Jeg mener bestemt at vi ikke bør kalle alt for sykdom, og alt bør ikke være
skattefinansiert.
Onsdag
var jeg på besøk hos en lege i Tromsø som var overaskende enig med meg i mye,
en ordentlig liberaler tror jeg. Denne legen vet nå etter målinger hvordan min
nattesøvn er.
Jeg
trodde jeg sov søtt, sånn skikkelig søtt. Ja jeg trodde, for når jeg sover er
jeg borte i drømmeland; helt borte. Som oftest husker jeg ikke drømmer, men jeg
våkner også opp om morgenen med gode ideer, mer motstand mot formueskatt og litt
nyforelsket i ei søt dame. Å huske deler av det man tenker på sovende er fascinerende.
Jeg vil gjerne huske alle mine drømmer, men gjør ikke det.
Tilbake
til denne legen som nå vet en del om mine netter. Da han sa hvor mange ganger
jeg hver time mister pusten fikk jeg sjokk. Det ble enda verre da han fortalte
hvor lenge en stopp er på sitt verste. Jeg tror han oppdaget at jeg synes dette
var dårlige nyheter. Han konkluderte med at dette var et greit resultat. Da jeg
fikk vite hva som ville bekymret legen ble jeg langt roligere.
Jeg
tror faktisk at jeg har lyst å lese kronikken med spørsmålet: Hadde Tornerose
søvnapné?
I
natt håper jeg det blir drøm om Liverpool. Laget fra Anfield knuste Crystal
Palace og kommer til å vinne Premier League 2019/2020. Nam!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar