Du vil aldri se meg hedre det norske flagget eller høre meg synge nasjonalsangen, likevel har jeg ledet 17. mai-komiteen i et par dager

Mens folk flest feirer 17. mai har jeg en arbeidsdag der jeg gjør ferdig forefallende arbeid som ligger på vent. Jeg var veldig ung da jeg skjønte at kroppen min manglet nasjonalistiske celler, og da jeg bestemte meg for aldri å gjødsle rasisme og fremmedfrykt. Eksempel på nasjonalistisk politikk: Tollbarrierer, altså beskytte eget næringsliv på bekostning av aktører fra utlandet. Toll er ondskap satt i system!

Ja, jeg er en av Norges mest liberale menn og kan ikke noe for det egentlig.

For meg er for eksempel et flagg et tøystykke med farger og mønstre, og vekker emosjoner når det vises frem i bestemte sammenhenger, på visse dager. Flagget er godt beskrevet av Per Aage Pleym Christensen, tidligere redaktør for Liberaleren.no, på Liberaleren.

Selv om jeg misliker nasjonalisme og mener det betyr å fremheve det egne på bekostning av andre, har jeg ledet 17. mai-komiteen i Nordkapp én gang; riktig nok kun i noen dager. Det var en fryktelig opplevelse!

Jeg var leder av den lokale fotballklubben på 90-tallet, en ganske god leder med voldsomt høyt aktivitetsnivå og ganske gode sportslige resultat. For å få penger til aktiviteten måtte vi arrangere ulike arrangement. Under min tid som leder arrangerte fotballgruppa Nordkappfestivalen og 17. mai. Dette var før det ble vanlig at fotballgruppa arrangerte Nordkappfestivalen og HT & IF arrangerte 17. mai. Vi nedsatte ulike utvalg for arrangementene, utvalg som rapporterte til styret. Ettersom jeg misliker nasjonalisme var jeg naturligvis i festivalkomiteen, ikke 17. mai-komiteen. 15. mai om kvelden kom lederen av 17. mai-komiteen til meg og overrakte ringpermen. Han skulle reise bort og ba meg overta 17. mai-arbeidet. Nesten ingen ting var klart, selv om komiteen rapporterte til styret at de hadde full kontroll. Jeg var så sint da han kom på døren, at det ble sagt ting jeg angret på i ettertid. Han ble rett og slett skjelt ut av dimensjoner. Jeg og noen personer rundt meg jobbet natt til 16. mai, 16. mai pluss 17. mai. Det ble feiring av nasjonaldagen i Nordkapp, men jeg tror det er få personer i lokalsamfunnet som vet hvor nært det var en avlysning av hele det lokale arrangementet. Etter dette arrangementet sørget jeg hvert år for styrevedtak der teksten var noe slik: «Bjørn Magne Solvik er fritatt for alle oppgaver i forbindelse med 17. mai».

Terje Nilsen, en tidligere Høyre-politiker, bekjent og mann med karriere i Forsvaret, tok ansvaret for konferansieroppdraget på Turn under feiringen. Dermed ble det en nasjonaldag med verdighet i Honningsvåg det omtalte året. Om arrangementet var perfekt? Nei! Jeg registrerte et leserinnlegg fra Honningsvåg Damekor i lokalavisen noen dager etterpå, et innlegg med kritikk av fotballgruppa. Vi eller jeg svarte aldri på kritikken. Damekoret hadde helt rett.

Hvert år på 17. mai tenker jeg på året der 17. mai-komiteen i fotballgruppa ga blaffen, og ga meg ansvaret for arrangementet 15. mai om kvelden. Det gjør vondt hvert eneste år!

Jeg og personen som ga meg ansvaret, fikk skværet opp; riktig nok mange år etterpå. Det var en av de viktigste samtalene jeg noen gang har hatt.

Liberaleren Podcast

Liberaleren Podcast har kommet med en utgave, i dag 17. mai. Ettersom Klaus Jakobsen har sendt meg melding om at jeg må høre podcasten, vil jeg tro det er en utgave som er i min ånd; en utgave uten nasjonalistisk propaganda.

Grunnlovsdagen i Norge er for øvrig 16. mai. Leve republikken!