Jeg
satt og skrev en sak til dette nettstedet, mens kompisen drakk en kopp kaffe.
Vi snakket om løst og fast før han spurte om min personlige økonomi. Jeg prater
aldri om penger, jeg snakker aldri om private penger. Ingen, ikke en gang
regnskapsføreren og jeg har de dype samtalene om privat økonomi. Heller ikke
kompisen fikk gode svar om min økonomi. Da kompisen fortalte at han ble
oppringt av kommersielle bookmakere skjønte jeg problemet. Han fortalte
også summen han hadde brent opp på kasino via nett. Jeg ble irriterende,
egentlig kokende forbannet på hvor dum det er mulig å bli. Å spille bort mange titusener
av kroner på kasino er galskap, det er dumskap. Dumskap kan vi aldri på en
vellykket måte forby.
Istedenfor
for å ta tak i fyren og gi en omgang med vennskapelig juling, fortalte jeg
hvordan jeg spiller. Når jeg skal spille odds, setter jeg inn relativt lite beløp
hos en bookmaker. Beløpet blir ofte mye høyere etter hvert på grunn av
gevinstene. Når jeg satser mye penger på et veddemål, har det beskjedne
innskuddet blitt mye verdt på kort eller en lengre periode. På kasino, og jeg
spiller lite på kasino; kun blackjack av og til, bestemmer jeg et beløp på
forhånd som jeg kan tape. Når pengene er borte, avslutter jeg spillet.
Selvdisiplin, selvdisiplin er nøkkelordet.
Når
jeg kan være disiplinert klarer i alle fall min kompis å være det. Han må rett
og slett bruke hodet og det er han i stand til. Vi ble enige om at han skulle
kutte ut spill på kasino, i alle fall spill med større beløp.
Enerettsmodellen
er ondskap satt i system!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar