Trolig en påstand om et overdrevent problem fra Lotteritilsynet, men hvis påstanden stemmer er lisenssystemet rett medisin

Gjennom VG kommer Lotteritilsynet med udokumenterte påstander fra anonyme kilder, påstander som skal sikre fortsatt støtte for enerettsmodellen. Enerettsmodellen er en utdatert modell, en modell som kolliderer med dagens virkelighet der vi handler på tvers av landegrenser. Det er umulig å melde Norge ut av verden!

Påstanden er at problemspillere får tilbud hos bookmakere, tilbud som skal lokke spillere tilbake til den enkelte bookmaker Skribenten er ikke en problemspiller, selv om jeg bruker tid og penger på gambling. Kun én gang har jeg blitt oppringt av en bookmaker som lurte på om jeg ville komme tilbake som spiller. Jeg har mange kontoer som har stått ubrukt lenge, så lenge at bookmakere har stengt kontoer. Dette har skjedd kun med en muntlig henvendelse. Tilbud på SMS og e-post får jeg fortsatt fordi jeg står som kunde.

Det kan selvfølgelig skje at problemspillere får e-poster og SMS, reklame vi kan sammenligne med mange andre forsendelser. Det er dumt at dette havner i innboksen til personer som har problematisk adferd. Med spillpause i et regulert nasjonalt marked med lisenser, ville dette problemet blitt løst. Lisenssystemet betyr at bookmakere må følge bestemmelser fastsatt av norske myndigheter. Ettersom vi har enerettsmodellen, følger selskapene regelverket i landene der de har lisenser. På grunn av enerettsmodellen har selskapene ingen forpliktelser til Norge. At norske politikere ønsker uforpliktende forhold i det norske markedet, er uforståelig.

At Lotteritilsynet aktivt bruker tall fra Hjelpelinjen for spilleavhengige, er latterlig. Det er svært for personer som ringer Hjelpelinjen i løpet av ett år.

En liberal spillpolitikk er god spillpolitikk og politikken blir aldri for liberal!