Fredag
kveld burde jeg sagt til Bente Ravlo, at hun er fin, søt, har fine øyner og et
søtt smil. Jeg brukte min oppmålte tid med den flotte dama der jeg skjelte ut engelsk
fotball, og delte min frykt for at Premier League ville bli avblåst før
sesongen var over. For en Liverpool-supporter er stopp i ligaspillet bortimot
en katastrofe. Vi er såååååå nært å vinne ligagullet!
Det
var etter fotballmeldingen Ravlo svarte at jeg var som en ………….10-åring. Jeg
skal for øvrig unnskylde Ravlo litt. Hun er Tottenham-supporter, en gjeng som
er langt nede på rangstigen blant fotballsupportere. Altså Tottenham, ja ja;
hun kan ikke være perfekt!
Jeg
har forresten hørt historier om at jeg og Bente Ravlo stod på samme scene som 13-,
14-åringer. Hun var Anita Skorgan og jeg var Jahn Teigen og vi sang Adieu. Jeg var
visstnok en av dem som sang Teigen bedre enn Jahn Teigen. Hvis dette stemmer er
det ikke rart min fasinasjon for Bente Ravlo er stor.
Det
med Liverpool, Premier League og ligagull, er for øvrig en bekymring som tar
større fokus enn jeg trodde. Jeg våknet gry tidlig lørdag morgen med Per Roar
Nilsen i hodet, en Per Roar Nilsen med latterkrampe. Den drømmen kan bli
realitet hvis frykten slår til. Huff, huff, huff. Per Roar Nilsen er for øvrig en
av de mest kjente United-supporterne på cirka 71 grader nord.
Hvis
du trodde et liv i fotballens tegn var enkelt, tro på nytt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar