Frihet
under ansvar, er et godt ordtak. Ta ansvar for egne handlinger og det kan vi bli
flinkere til alle sammen.
Jeg
har ikke mye jeg er avhengig av, bortsett fra et tobakksprodukt. Et produkt jeg
har brukt mye av, brukt stort sett hele tiden. For fire dager siden sa jeg til
min gamle personlige trener at jeg slutter med snus. Hun fikk ikke vite hele
sannheten om hvorfor jeg slutter, men jeg ønsker å se om man kan bestemme seg
for å avvikle alt av forbruk; om man kan innstille hodet sitt på at nå er det
slutt. De første dagene har gått greit, det har vært relativt enkelt å avstå
fra snusbruk. Jeg har i løpet av den korte perioden vært innom plasser som
selger snus og sittet sammen med personer som snuste. Det er mulig jeg kikket
lenge på boksen som lå på bordet, men jeg rørte den ikke. Som liberaler vil jeg
gjerne avstå fra bruk, uten at jeg vil forby eller komme med ytterligere
reguleringer på et produkt som allerede er strengt regulert.
Den
store forskjellen mellom meg og såkalte spilleavhengige, er at jeg kan begynne
med snus igjen uten store økonomiske konsekvenser. En person som har fått
milliongjeld på grunn av spill, bør helst avstå fra spill for resten av livet. Ja,
jeg tror det er mulig å innstille seg på å avstå fra det du tåler dårlig. Det
er ikke lett og det kan være irriterende, men det er mulig og det prøver jeg å
bevise med mitt dramatiske kutt av snus.
Jeg
har forøvrig avstått fra snus tidligere i noen få perioder. Det har gått greit,
helt til jeg smakte litt. Litt ble ganske fort sabla mye.
Jeg
går nok en snusfri dag i møte og jeg gjør det uten mørke skyer i horisonten. Om
det ville vært godt med litt snus nå? Ja! Det ville vært veldig godt, men tar
jeg litt ender det med mye. Det er jo det jeg forsøker å unngå.
Vi
bruker nok avhengighetsordet for mye! Din avhengighet er det du som bestemmer. Hint, hint til dere som bruker
spillavhengighet som argument mot at myndighetene skal regulere markedet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar