Unge Solviks første tanke da han åpnet døren til paradegata på cirka 71 grader nord fredag morgen: «Uten spill ville jeg vært muligens vært psykisk syk»

Mange fokuserer på ulempene med spill og veddemål. Jeg kjenner politikere og byråkrater, riktig politikere som har holdt igjen forslagene, som vil forby det meste av spill. De er gale, rett og slett gale! Et forbud ville medført et gigantisk illegalt marked, et marked uten kontroll. Vi kjenner allerede det illegale markedet fra narkotikapolitikken der kriminelle aktører tjener grovt med penger.

Da unge Solvik åpnet døren på cirka 71 grader nord fredag morgen og fikk snøstormen midt i ansiktet, var min første tanke at jeg muligens ville vært psykisk syk uten spill. Det snødde eller det snør fortsatt, og det var kraftig vind. Vinterværet i høst og vinter på cirka 71 grader nord, har vært deprimerende. Det er nesten et umenneskelig vær. Min andre tanke var klimaendringer, endringer som har seilt forbi befolkningen i nord. Det er for så vidt en helt annen debatt på en helt annen plass.

Livet skal bestå av noen gleder, og spill gir hygge og underholdning for en del av oss. Uten spill ville mitt liv for tiden bestått av jobb, mye jobb og dårlig vær. I tillegg bruker jeg begrenset med rusmidler, har begrenset med sex, spiser lite og kjedelig mat, og betaler altfor mye skatt/avgifter. Ja, jeg ville uten tvil vært psykisk syk uten underholdning og hygge.

Stortinget vil ikke hindre befolkningen tilgang til spill, de vil at vi skal bruke Norsk Tipping og Rikstoto; inntil Rikstoto blir en del av Norsk Tipping. Det er mange av oss som liker andre aktører, aktører som er mye bedre enn det statlige selskapet. Formyndere misliker valgmuligheter, de vil foreta valgene for oss. Ja, sånt kan man bli psykisk syk av.

Om jeg kommer til å få problem med psykisk helse? Nei, sannsynligvis ikke. Jeg tar meg friheter uansett hva politikerne mener. Jeg vet at jeg har ansvaret for egne handlinger. Været derimot, det får jeg dessverre gjort lite med på cirka 71 grader nord.

Denne bloggposten er skrevet med et glimt i øye, men tallene for psykisk sykdom er deprimerende. Kan det være at staten har blitt for stor, at staten skal sette hvert enkelt menneske inn i en bås der rommet for individuell utvikling er minimal? Synd svært få tar debatten om velferdsstaten, en stat som begrenser personlig frihet og valgmuligheter.

Menneskene er best frie!