Hva
min gamle personlige trener svarte, er en hemmelighet.
Jeg
og Robertsen har et gammelt vennskap, uten at vi har tilbrakt mye tid sammen
mens han har vært i Nordkapp kommune. Vennskapet startet da han var i Unge
Høyre og jeg var i FrP/FpU. Vi var i utallige debatter mot hverandre, debatter
som konkurrenter.
Noen
år etterpå drev jeg valgkamp for han etter at han ble nominert på førsteplass
på Finnmark Høyres liste til Stortinget. Jeg er rimelig stolt over at han kom
inn i nasjonalforsamlingen, og stolt over valgkampen jeg ledet.
Raymond
Robertsen er Arsenal-supporter. Endelig kan vi begynne å snakke tull sammen
igjen, etter at perioden som rådmann er over.
Hadde
jeg vært arbeidsgiver i Finnmark, for eksempel en kommune, ville jeg rekruttert
Robertsen som ny medarbeider umiddelbart. Enkelt og greit.
Takk
for nå Raymond, på gjensyn. Og heia Liverpool!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar