Etter
bloggposten «Unge Solvik flørter med sin gamle personlige trener og klarer selvfølgelig å si noe dumt», kom det spørsmål fra to journalister: «Hvem er du
forelsket i?» «Kem du prøvde å flørte med?». Jeg registrerte spørsmålene, men
ga ingen svar. De fikk ikke så mye som et smiletegn.
Det
er flere årsaken til at jeg er sparsom med helt private opplysninger. Som en av
Norges mest liberale menn med tusenvis av artikler ute på nettet, veldig mange
dårlige artikler, mange middels og noen gode artikler, er det grupperinger som
misliker meg sterkt. Jeg får ofte hilsninger fra en gruppe konservative
kristne. Jeg vil ikke at disse skal vite mer enn de vet i dag om unge Solvik
helt privat.
Jeg
var med på Turnrevyen på 90-tallet. I ett av numrene danset jeg og Geir
Kristiansen, en trenerlegende på cirka 71 grader nord, i badedrakt på scenen. Jeg
var feit som faen, virkelig stor. Kristiansen var spinkel. Da jeg våknet
morgenen etter forestillingen var bildet av oss to, et fryktelig stygt bilde,
klistret ut på forsiden på Finnmark Dagblad. Da tok jeg avgjørelsen om aldri
mer revy. Siden den gang har jeg aldri vært på en scene i humorsammenheng. Det
bildet skulle jeg gjerne vært foruten.
Jeg
satt på jobb en formiddag på slutten av 90-tallet/begynnelsen av 2000-tallet.
Finnmark Dagblad ringte og fortalte at de hadde et bilde av meg i en partybar i
Pattaya. De ville bruke bildet i avisen dagen etter. Jeg ble redd, uten at
bildet var avslørende på noen måter. Jeg ringte bareieren, en venn fra
FrP-tiden. Han lo godt og mente en slik artikkel var god markedsføring.
Heldigvis ble han etter hvert enig med meg, og Finnmark Dagblad fikk klar
beskjed. Avisen brukte aldri bildet.
(En veldig ung Solvik, politiker og entertainer, under Gammelstøyten i Nordvågen for noen tiår siden. Dette ville aldri skjedd i dag)
Hvorfor
jeg publiserte «Unge Solvik flørter med sin gamle personlige trener og klarer selvfølgelig å si noe dumt»? Jeg må fylle denne «blekka» med noe og gjerne
poster som gir godt med lesere. Dessuten viste bloggposten at tippekupongen er
viktigere for meg en flørt. Kanskje ikke så rart når man er så elendig på
flørting som det jeg er, og så vanvittig fasinert av det statlige spillet. Det
er forresten informasjon jeg mer enn gjerne deler, mens jeg smiler som en sol.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar