Når Honningsvåg-dame tar en bønn for unge Solvik, går oddskupongen inn. Skremmende!

Det er rett og slett skremmende! Det blir ikke mindre skremmende fordi jeg vet hvor mange ganger jeg har herjet med gud og religiøse mennesker. Misforstå meg rett. Få forsvarer tros- og religionsfriheten så sterkt som jeg gjør, men jeg tror ikke selv på eventyr og fantasier. Gud er eller har vært en fantasifigur for meg.

Like før Tottenham skåret det første målet i kampen mot Manchester City, ba jeg ei kristen Honningsvåg-dame, ei veldig flott dame, ta en liten bønn på Snapchat. Bønnen kom og noen minutt etterpå var 1-0 et faktum. Etter kampen ble jeg skjelven med tanke på at målet kom like etter de bibelske ordene. Jeg har hele tiden fleipet med at hvis gud finnes, er han eller hun en liberalist. Troen på akkurat det har ikke blitt mindre etter kvelden i dag.

--Du unge Solvik, nå er det på tide at du blir religiøs. I alle fall litt religiøs, skrev dama til meg på Snapchat etter kampen.

19. januar skjedde noe lignende, med den samme dama. Jeg hadde satset alle pengene fra spillekontoen på Liverpool-seier og Sunderland-seier (Les bloggposten). Jeg tok kontakt med den søte dama, på cirka 71 grader nord. Rett etter bønnen den 19. januar, skåret Sunderland. Omtrent det samme skjedde i dag. Huff og huff.

Om jeg smiler nå? Nei. Om jeg har blitt religiøs? Nei! Skjer dette flere ganger kommer jeg i et seriøst livssynsdilemma. Inntil til jeg skifter livssyn henger jeg fast på at det røde kortet til Manchester City hjalp mer enn det gud gjorde.

Noen kristne eller religiøse vil muligens reagerer på at jeg ber om hjelp fra gud om penger, og reagere på at bønn brukes i fotball. Jeg og den omtalte dama snakker om veldig mye rart, og mye er tull og tøys. For tiden er det hundesnapper som dominerer dialogen. Religion og gud dominerer ikke samtalene, og jeg tror ikke dama legger veldig stor vekt på bønnene.

Tottenham slo Manchester City 2-0 søndag kveld. Unge Solvik gjorde det mer enn greit på oddsen på grunn av kampen.