Det er ei dame i Honningsvåg som har hjulpet unge Solvik mye, mer enn det er mulig å beskrive med ord. Jeg har kalt henne eller kaller henne min personlige trener. Jeg snur meg fortsatt etter henne når jeg møter henne på gata på cirka 71 grader nord. Hun er nydelig på alle mulige måter, og disse ordene omfatter langt mer enn utseendemessig.
Vi har forresten avsluttet forholdet med endring av livsstil for lenge siden.
I går hadde vi en samtale om døden. Ja da det kan virke som en mørk og dyster samtale, men det var det ikke. Det var mye tull og tøys mellom de alvorlige setningene. Hvis vi ikke kan tulle og tøyse, blir livet ulevelig. Alt kan ikke og bør ikke være alvor hele tiden.
Hun mener, veldig kort og enkelt forklart, at livet er fantastisk. Jeg er litt mildere og mener livet er litt bedre enn greit. Jeg har et uproblematisk liv, uten mange store problem og veldig få konflikter med andre mennesker. Jeg forklarte min personlige trener at er det et liv etter døden og jeg får tilbud, er det langt fra sikkert at jeg takker ja. Ett liv holder egentlig for meg. Ja, hun kjenner til mine holdninger til gud og religion.
Hvorfor denne holdningen til livet og eventuelt et liv etter døden? Forbud og reguleringer dreper min livsglede. I Norge har vi reguleringer på det meste, fra avgifter på sukkerfri brus til betalingsforbudet. At norske myndigheter gjør sitt ytterste for at jeg ikke skal få spille hos kommersielle bookmakere, er ett eksempel på vedtak som knuser livsgleden til en av Norges mest liberale menn. At norske politikere deler ut mine penger, er deprimerende.
Om jeg har det bra? Ja veldig, men 70, 80, 90 år med dette holder. Nytt liv, kanskje evig liv med like strengt regime, frister rett og slett ikke.
Det er artig å ha dype samtaler med ei veldig flott dame, ei dame som kolliderer med deg selv på veldig mange av områdene.
Menneskene er best frie, innenfor rammene av eiendomsrettigheter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar