Derfor forsvarer mange politikere enerettsmodellen, til tross for alle ulempene med den norske spillpolitikken. Den norske spillpolitikken er svært rød, fryktelig rød. Med noen endringer kan politikken bli hyggelig blå

Siden 1948 har norske politikere fordelt over 150 milliarder kroner i spillemidler, penger politikerne bruker til å styre markedet; sørge for at borgerne tar valg i tråd med politiske prioriteringer. Norsk Tipping skryter av summen på eget nettsted i en artikkel publisert i dag tredje juledag.

Liberalisering av spillpolitikken gjennom et lisenssystem, er regulering av markedet. Gjennom lisenser kan norske politikere ivareta problemspillerne på en bedre måte. Like konkurransevilkår kan svekke Norsk Tipping litt på onlinespill, men staten vil fortsatt råde over pengemaskinene Lotto, Vikinglotto, Joker, Extra og Eurojackpot. Det vil gjennom et lisenssystem fortsatt komme inn enorme summer til politikerne gjennom overskuddet i Norsk Tipping. I tillegg vil private aktører betale skatt og avgifter til Norge, penger politikere kan bruke til helse, eldreomsorg og utdanning, for å nevne tre av politikkområdene som koster mye skattefinansierte penger.

Lisenssystemet har få ulemper, bortsett fra at utvalget trolig blir dårligere for oss som elsker frihet, mangfold og valgmuligheter. Gjennom reguleringer vil norske politikere sannsynligvis stramme inn vilkårene til bookmakere som i dag har lisenser i land med mer liberale politikere enn det Norge har.

Personlig mener jeg at politikere gjennom et lisenssystem bør arbeide for å utvikle Grasrotandelen, sørge for at organisasjoner i frivillig sektor nyter godt av spill hos alle bookmakerne i det regulerte markedet. Grasrotandelen kan bli en gigantisk ordning dersom alle bidrar i et system med lisenser. Om dette er mulig å få til i praksis bør utredes.

Den norske spillpolitikken er svært rød, fryktelig rød. Med noen endringer kan politikken bli hyggelig blå.