Jeg
ser på sosiale medier at sosialdemokrater/sosialister forsvarer at min hjemkommune skal bruke skattefinansierte penger på en bursdag til en privatperson, riktig nok en kulturpersonlighet i fylket. Min kommune er peise blakk,
sånn seriøs blakk. Det er hull i asfalt, kommunale bygninger ser ikke ut i
måneskinn, det er fraflytting og skoleresultatene er middels, for å bruke
eksempel fra tre av politikkområdene. Kommunen har i utgangspunktet nok penger
og vel så det, likevel er det manko. Grenser for politikk er fremmedord i min
hjemkommune og alle partiene er like røde. Nyanser skiller partiene i økonomisk
politikk, noe vi trolig får se i forbindelse med budsjettvedtakene i
kommunestyret i desember.
Mannen
jeg vil feire fant opp quiz, en av folkesportene i Norge. Før han startet med
quiz hos Nøden Pub var det veldig få arrangement, nå er det quiz-konkurranser
på hvert et nes i Norge. Hurra for det!
Jeg
tenker på en enkel og fin feiring av mannen, en feiring som skal koste
skattebetalerne minimalt med penger. Vi trenger 25-30 flasker brennevin, 10-15
dunker vinn og taco. Jeg må regne litt på summen, men langt under 100 000 kroner.
Gitt for pengene for en kulturpersonlighet i pubmiljøet i Norge, bosatt på
cirka 71 grader nord.
Om
politikerne bør innvilge den tenkte søknaden? Nei! Grenser for politikk! Bursdager
er ikke en del av den kommunale porteføljen og hvis det skal være det, hvem
skal bestemme hvem som er høyt nok på strå til å få skattefinansiert støtte?
Skal lokalpolitikere, helt vanlige mennesker, rangere personer i lokalmiljøet?
Du er god nok til at kommunen skal betale for bursdagen, du er det ikke.
Håpløst!
Om
50-årsdagen til den jeg vil hedre blir fin? Helt sikkert!
(Denne
bloggposten er satt inn i kategoriene politikk og konkurranse. Dette er rå
politikk, og om sosiale konkurranser)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar