Tre ganger skal unge Solvik omgå norsk lovverk i løpet av formiddagen og gjør det med god samvittighet

Alle pengene, absolutt alle pengene, forsvant på oddsen på lørdag. Det betyr at jeg skal gjøre tre innskudd i løpet av formiddagen, innskudd på Coolbet.com (Solvik og Andreassens konto), Betsson.com (Solvik og Andreassens konto) og Comeon.com (min egen konto).

Den 1. juni 2010 innførte Norge et forbud mot pengetransaksjoner mellom norske banker og enhver form for utenlandske spillselskap, et forbud som krever at norske banker og kredittinstitusjoner stenger alle former for overføring til utenlandske konkurrenter av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Spilleselskapene og samarbeidspartnere har utviklet løsningen som gjør at borgere får overført penger til spill, hygge og underholdning.

Betalingsforbudet er fiaskopolitikk, symbolpolitikk som er totalt mislykket. Forbudet er et eksempel på at formyndere skyter langt over mål i sin iver til å beskytte Norsk Tipping mot konkurranse. Jeg vil påstå at forbudet bryter EØS-avtalen, men i det europeiske samarbeidet er sosialpolitikk tillatt. Norske formyndere argumenterer med at enerettsmodellen er sosialpolitikk, tvilsomt argument ettersom Norsk Tipping er en aggressiv aktør i markedet både i antall spill og markedsføring.

I januar 2012 publiserte Lotteritilsynet en rapport som evaluerte betalingsforbudet. Rapporten konkluderer med at målsettingen med betalingsforbudet ikke ble nådd.

Liberalister vet at forbud og reguleringer stort sett er mislykket. Politiske inngrep i frihet gir forutsette og uforutsette bivirkninger. Fordelen med betalingsforbudet har vært en innovasjon i nye løsninger for overføringer av penger fra Norge til utlandet, og motsatt. Noen av løsningene ville nok kommet på plass uten norske formyndere, men det norske forbudet ga ekstra fart i utviklingen av nyvinninger på nettet.

Om formyndere er dummere enn liberalere? Ja, jeg tror nok det.