Ridelæreren May

Min mamma har alltid fått begrenset informasjon om hva som skjer i mitt liv. Først og fremst er det en rekke private hendelser, og privatlivets fred er privatlivets fred. Samtidig har jeg aldri sett behovet for å uroe foreldrene mine mer enn nødvendig. Når kristne fundamentalister har sendt brev med ønske om at unge Solvik må brenne i helvete, er dette meldinger som har blitt holdt unna foreldrene. Jeg tror de fleste foreldre, og ikke minst mine foreldre, setter barna først. De burde sette seg selv foran barna, spesielt når barna har blitt voksne.

I begynnelsen av denne uken var jeg i tvil om jeg noen gang ville snakke med muttern igjen. Jeg var virkelig syk, sykere enn jeg noen gang har vært uten at gamla fikk vite det. I natt da jeg og gamla var alene, hentet jeg godteri og Coca Cola. Vi hadde for første gang på veldig lang tid en sønn-mor-samtale. Jeg fortalte om Thailand-ferien, om reisefølget og at jeg følte meg i dårlig form. Hun ville vite hvorfor jeg fortalte så lite om sykdommen mens jeg lå på sykehuset. Svaret var som alltid, at jeg ville hun skulle bekymre seg så lite som overholde mulig. Dessuten var det ingen ting hun kunne gjøre. Og ja, hun tror på gud. Det gjør ikke unge Solvik!

Mai, altså muttern, fikk også vite om ridelæreren May, dama jeg tilbrakte en del tid med i Thailand. Hun er fantastisk herlig og elsker hestesport, forøvrig noe det er tillatt å spille på i landet der gambling er forbudt. Når hun spradet rundt på hotellrommet må jeg innrømme at jeg var misunnelig på hestene.

Mens jeg fortalte gamla om ridelæreren, sendte hun en video fra rommet sitt. Muttern spurte hva hun gjorde i videoen. Jeg sa som sant var uten ytterligere kommentarer:

--Muttern, hun rir.

For en herlig, mørk skjønnhet. Nam!

Og nå må jeg brukte noen dager på å lese meg opp på Royal Bangkok Sports Club.  Gambling gjør livet ekstra interessant!