Sjakk på do

Jeg har en uvane, en fin uvane. Jeg spiller sjakk med jeg sitter på… Det er ufattelig deilig å sitte alene, uten forstyrrelser av telefoner eller stemmer. Det beste er egentlig at jeg i perioder spiler god sjakk. Magnus Carlsen, hører du meg?

Før dagens trimtur tok jeg iPaden med på … Jeg startet et spill mot en russer som hadde langt bedre rangering enn meg. Det startet så dårlig som et parti kan starte. I løpet av to minutt hadde russeren slått ut dronningen og det ene tårnet på svart side. Uten dronning og med ett tårn, lå alt til rette for at russeren skulle slå unge Solvik ned i do!

Sakte, men sikkert slo jeg ut den ene brikken etter den andre. Vel ett minutt før tiden gikk ut, ga russeren opp. Etter en elendig start følte unge Solvik seg uovervinnelig. Å vinne sjakkparti der starten er elendig, gir en utrolig deilig følelse. Det er nesten som dop, uten at unge Solvik har mye erfaring med narkotika.

Sjakk på …, gjør opplevelsen mye artigere. På tide med et nytt parti mens Dagsrevyen ruller over skjermen. Nam!