Herregud, jeg ville vært en streng pappa

En bloggpost gjennomsyret av politikk og ideologi, og det er ganske deilig å ligge i sengen og det første man tenker på etter at man har våknet er prinsipp.

Det har alltid vært klart at jeg aldri skulle få egne barn. Det har vært like sikkert som at jeg aldri skal gjennomføre den militære vernepliktstjenesten; og ja, jeg har sittet i fengsel to ganger for total-nekt. En tøff, men viktig periode av mitt liv. I lovverket har Norge fortsatt tvungen førstegangstjeneste, men Forsvaret ønsker kun ungdommer som er motiverte. Det er mulig å komme seg unna tjenesten uten negative konsekvenser. Tilbake til barn. Barn koster i dagens sosialdemokratiske modell fryktelig med skattefinansierte penger og når du er mot bruk av penger gjennom skattefinansierte budsjett, er egne barn en selvmotsigelse. I tillegg er det en rekke andre ulemper med barn og sikkert noen fordeler også, men jeg har kun fokusert på ulempene. Dermed har konklusjonen vært klinkende klar i voksen alder. Jeg har familiemedlem som er opptatt av barn og familieforøkelse, men ingen har hatt forventninger om barn fra den liberale Solvik.

Ja, jeg er liberal. Noen vil påstå at jeg er én av Norges mest liberale menn. Det er et rykte jeg lever godt med. Selv om jeg innenfor eiendomsrettigheter vil tillate alt, er det ikke alt jeg ønsker å gjøre selv. Fordelen med å være liberal er å tillate personlige valg gjennom fravær av tvang, men ikke nødvendigvis ville foreta valgene selv. Jeg forsvarer ganske mye som jeg selv synes er motbydelig!

Én av fordelene med gamlingenes kjøkken, er at der har familiemedlemmene og venner av familien vært samlet i flere tiår. Når det er samlinger av flere enn tre personer blir det ofte svært høylytte diskusjoner. Når sosialdemokrater og én liberalist går inn for å diskutere kan det bli livlig. I går var to brødre, en haug med barn og gamla, samlet til debatt; debatt om barneomsorg. Til tross for at gamla var streng eller kanskje er streng som mor, var hun i deler av diskusjonen barnas venn. De liberale eller liberalisten var restriktive til barnas store skrekk.

Til tross for at unge Solvik vil tillate det aller meste, ville barna med meg som far kun fått brus og godterier i helger, det ville vært klare regler på nettbruk, de skulle hatt fritidssysler, gjerne idrett, innetider og det ville drøyd før de fikk mobiltelefon. Til barnas store forskrekkelse og kanskje gamlas overraskelse, var liberalisten den mest restriktive i debatten. Å være liberal betyr at man skal tillate «dumme valg», men ikke automatisk foreta valgene selv. At ti, elleve og 12-åringer sitter på nett hele tiden, er dumt. Det skal være lov i lovverket, men lov betyr ikke at barna automatisk skal bruke egen fritid på denne måten.

At Solviks barn i tillegg ville lært om bruk av skattefinansierte penger, lest liberalistiske bøker og bruke egne lommepenger på oddsen, ble ikke nevnt i diskusjonen. Det er greit å holde noe for seg selv, selv på kjøkkenet til gamla.