Når
politikere lover svømmebasseng, fotballbane eller flerbrukshall i valgkamper,
vil de bruke penger fra Norsk Tippings overskudd. Det er klart det gir
oppslutning ved valg å love store anlegg. Taperne er grupperinger som ikke får politisk
oppmerksomhet, og ikke minst politikere som ikke lover «brød og sirkus».
I
EU eller EØS-området skal det være fri flyt av varer og tjenester.
Restriksjoner i det frie markedet er ulovlig, bortsett fra når politikerne
bruker sosialpolitiske argument. Altså Stortinget skal forsvare Norsk Tipping
på grunn av problemene spill skaper, omtrent samme argument politikerne bruker
for å bevare Vinmonopolet for omsetning av sterke alkoholholdige drikker. Få på
Stortinget bruker sosialpolitiske argument når det gjelder spill. Langt flere
bruker de «riktige» argumentene om Vinmonopolet, selv om debatten akkurat nå er
mindre om alkohol enn om spill.
Erfaringer
fra andre land, blant annet Danmark som endret spillpolitikken for noen år
siden, viser at det kan være andre aktører i markedet enn kun den statlige for
å ivareta de spillavhengige. Danmark har et lisenssystem, et system mange
regner som en suksess basert på økonomi og sosialpolitikk. Når Sverige innfører
lisens, trolig neste år, er det for å ta kontroll over markedet. I Norge gikk
Stortinget 7. mai motsatt vei og alt tyder på at innstramningene kom fordi
stortingspolitikerne vil beskytte Norsk Tipping, altså bryte regelverket for
det indre markedet med fri flyt av varer og tjenester.
Vedtakene
7. mai i Stortinget betyr lite i det norske markedet, men prinsipielt bryter
Stortinget viktige prinsipp i EU/EØS-samarbeidet.
Les
også: – Ny spillpolitikk kan true monopolet, Pengespill.com.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar